Forhåpentlig blir morgendagen bedre

Denne lørdagen har virkelig ikke vært noe bra. Med en verkene kropp, angstanfall på gåturen og fullstendig utmattelse hele dagen. Til slutt var kroppen så utslitt og vond at jeg sovnet midt på dagen og helt frem til kvelden. Jeg har nå prøvd å sove i over en time, men jeg får det ikke til. Selv om jeg er helt utslitt og trenger søvn så klarer jeg bare ikke sove. Og derfor prøver jeg å la være og sove midt på dagen. Dessverre var jeg så utslitt at når jeg lukket øynene for å hvile dem litt så var jeg borte med en gang. Skulle ønske det var like lett å sovne om kvelden som i stad. Dessverre er det ikke så enkelt til vanlig.

Så her sitter jeg altså, utslitt og trøtt, men får ikke sove. I det minste kan jeg få litt tid til å blogge litt. For jeg vil gjerne fortelle litt om denne dagen. Det har jo ikke vært lett og jeg fikk ikke engang gjort det jeg hadde som mål å få til, men sånn er det av og til når man sliter med fibromyalgi. Jeg kan ikke sitte her og være skuffet over denne dagen. I stedenfor tenker jeg tilbake på alle de gode dagene jeg har hatt og alt det jeg har fått til på disse dagene. Hele gangen er ryddig og vi har minimalt med klesvask. Benken i stua ville ikke stått her i dag om jeg ikke hadde satt den sammen. Så det å være skuffet over en dårlig dag er ikke meg lengre. For uansett hvor kjipt det er så kan jeg ikke være skuffet over ting jeg ikke har fått gjort. Jeg vet at når jeg har kropp til det så gjør jeg så utrolig mye. Det er heller noe jeg ønsker å tenke på enn å fokusere på det negative. Så ble ikke denne dagen bra, jeg har rotet til nattesøvnen og jeg spiste kebab selv om jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle spise noe mer fastfood i år. Jeg holdt meg hvertfall unna fastfood i 2 uker og det er jo veldig bra. Forhåpentligvis blir det lenge til neste gang. I dag var bare en av de dagene hvor jeg ikke hadde det noe bra. En av de dagene jeg bare ville sove igjennom. En av de dagene hvor jeg ikke orket å gjøre noe som helst. Og det er helt greit å ha sånne dager. Jeg er bare et menneske. Trikset er å ikke la det gå i flere uker som en ond sirkel. For tro meg, det hjelper ikke å ligge i senga og syns synd på seg selv.

I morgen skal jeg derfor prøve å komme meg opp og få lagt sammen de klærne. Det er ikke så mye klær så det skal jeg klare. Og med i morgen mener jeg så klart senere i dag. Jeg må bare prøve å få meg litt søvn først. Hvor vanskelig kan det være? Hadde det ikke vært for den lille gåturen i dag så hadde jeg nok klart å legge sammen klærne da, men hvordan kunne jeg vite at kroppen min skulle reagere på den måten? Forhåpentligvis kan jeg våkne opp til en ny dag og glemme hele denne dagen som har vært. Så nå skal jeg prøve nok en gang å få sove. Vi får se om det går denne dagen. Zpikes er på og det pleier som regel å hjelpe. Også får vi krysse fingrene og håpe at morgendagen blir bra.

Følg gjerne bloggen på Facebook HER

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg