Jeg har lyst til å gjøre et innlegg om meg før vs. nå. Mye har skjedd på disse årene jeg har levd og jeg har forandret meg utrolig mye. Når jeg ser tilbake så er det mye jeg ikke skjønner hvorfor jeg gjorde eller lot skje. Så her er en morsom, liten før vs. nå.
Mennesker som er frekke mot meg eller lager drama.
Før: Uansett hvor mye folk sa og gjorde mot meg så var jeg veldig lett å få til å tro at de hadde forandret seg og de kom til å være venn med meg når de plutselig kom og spurte om vi skulle finne på noe. Jeg tror jeg kunne tilgi hvem som helst bare de kom bort og sa unnskyld eller om jeg ville være med å leke.
Nå: Hvis noen gjør det vanskelig for meg og hele tiden krangler, er sure eller dra meg ned så kutter jeg dem ut. Det har vært nødvendig for meg for at jeg skal få det bedre med meg selv.
Angsten og depresjonen.
Før: Psyken min har vært ganske brutal og styrte mesteparten av livet mitt. Jeg stolte ikke på noen og jeg snakket aldri om hvordan jeg hadde det. Jeg måtte alltid ha musikk på øret sånn at jeg slapp og snakke med noen. Hodet mitt var fylt med negative tanker og jeg tenkte ofte på å ta mitt eget liv. Til slutt var jeg så sliten av alt at jeg bare ble liggende på sofaen dag ut og dag inn. Følelsen av å være alene om å ha det sånn vokste i meg og jeg følte at livet var en vits og at jeg ikke hadde noen fremtid. Jeg klarte til slutt ikke å føle noe som helst.
Nå: Jeg føler at jeg har mer kontroll på livet mitt selvom jeg fortsatt har angst og depresjon. Jeg klarer å komme meg ut blant folk på egenhånd og jobber med det hver eneste dag. Det har vært mange tårer i det siste, men jeg føler endelig at jeg har kontroll. Ikke en eneste selvmordstanke de siste ukene. Jeg har ikke hatt lyst til å skade meg selv. Det føles ut som at ting går bedre for hver uke som går og det gjør meg veldig glad.
Kjæreste
Før: Jeg var helt desperat på at jeg måtte være perfekt. Alt jeg gjorde var for å gjøre han glad, selvom det gjorde livet mitt forferdelig. Jeg slet meg ut og når det var noe galt så følte jeg atxdet var min feil. Kranglet vi så hadde jeg dårlig samvittighet og sa unskyld selvom det ikke var jeg som hadde startet krangelen. Jeg prøvde så hardt, men følte allikevel at jeg ikke var bra nok.
Nå: Jeg tenker som så at hvis jeg ikke er bra nok så får han finne seg ei annen. Hele livet har jeg gått på tå for andre, men hvis jeg ikke er bra nok så er det deres problem og ikke mitt. Jeg er så lei av å bli brukt som ei dørmatte og føle at jeg alltid må være perfekt. Derfor er jeg veldig glad for at jeg endelig har møtt en som er glad i meg akkurat som jeg er. Selvom kroppen min har hindret meg i å holde det ryddig her og psyken har gjort at jeg har brutt helt sammen så er han ved min side og tar meg akkurat slik jeg er. Da får man lyst til å gjøre ting og være snill tilbake.
Bøker
Før: Jeg hatet å lese fordi jeg leste så tregt. Alle andre hadde lest ferdig ei bok i lesetimen mens jeg hadde kommet halvveis i min bok. Til slutt begynte lesing å bli kjedelig og tungt. Jeg sluttet å lese bøker og scrollet til og med forbi innlegg på facebook om de var for lange.
Nå: Jeg vet ikke om det er det at jeg ikke sammenligner meg med andre lengre eller om det bare har blitt gøy, men jeg liker å lese. Jeg klarer ikke lese så mye av gangen, men de få sidene jeg leser om dagen er veldig fint. Det er en egen liten verden.
Det var alt for denne gangen. Om du vil vite noe annet så er det bare å kommentere under her så skal jeg svare. Det samme gjelder om du har noen spørsmål. Lurer du på noe så er alltid kommentarfeltet åpent. Jeg blir veldig glad hvis det er noe jeg kan svare på. Også er jeg veldig glad hver gang dere kommenterer. Det er veldig koselig. Det gjør virkelig dagen min ekstra bra! Så tusen takk til dere som har tatt dere tid til å kommentere på bloggen min.
