Når jeg tenker tilbake på natta som var så føles der mer og mer som et mareritt. Jeg følte meg så dårlig og det gjorde vondt i magen. Kvalmen var helt ille så jeg har hatt et håndkle under hodet og bøtta ved siden av meg. Til slutt var jeg så utslitt at jeg gjentok “hver så snill å stopp, jeg vil bare sove”. Tårer i øynene og full panikkangst av alt som skjedde. Nå skal jeg ikke gå inn på hva slags syk jeg var, men dete skjønner tegninga. Og poenget her er at den natta er noe av det grusomste jeg har opplevd.

Til slutt var det sånn delvis over og jeg la meg ned, lukket øynene og sovnet heldigvis ganske fort. Jeg var helt utmattet så det var godt å få sove. Eneste grunnen til at jeg vet at det ikke var et mareritt er at jeg våknet opp med håndkle under meg og bøtte ved siden av. Ja, også tar beina mine livet av meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når jeg tenker tilbake på nattens hendelse så begynner tankene å kverne i hodet mitt. Hver gang havner jeg på to alternativer på hvorfor natten ble som den ble. Enten har jeg spist noe som ikke var bra eller så er kroppen i såpass ubalanse at det jeg spiste ble for mye å jobbe med. Kanskje jeg spiste noe som kroppen min ikke klarer å få i seg akkurat nå. Noe må ha skjedd hvertfall fordi kroppen min har aldri vært så ille noen gang.

Også har jeg selvfølgelig ikke fått sovet noe godt. Jeg har våknet og sovnet og nå er jeg våken igjen. Egentlig skulle jeg ha sovet mer og det tror jeg faktisk at jeg må snart også, men jeg ville bare fortelle dere hvordan min natt har vært først. Nå er jeg så utmattet at jeg tror det beste nå er å sove. Som regel føler jeg meg mye bedre etter at jeg har fått nok søvn. Så kanskje jeg kan klare å fungere i dag også.