Er det slik det skal ende?

Jeg hadde min første dag på jobb i går eller praksisplass er det jo. Det var en ganske utfordrende dag og jeg orket derfor ikke å blogge om det da jeg kom hjem, men nå har jeg en dag fri og tenkte derfor jeg skulle gi dere en liten oppdatering. For selvom det var en tung og slitsom dag da jeg kom hjem så trivdes jeg veldig godt der. Sjefen var hyggelig og jeg lærte mye på min første dag. Vi hadde fått inn varer i går så jeg stod og priset alt sammen, mens sjefen gikk å satt det på plass. Jeg fikk god opplæring og jeg prøvde så godt jeg kunne å lære meg alt jeg fikk opplæring i. Det ble en del kassearbeid på meg så jeg lærte det veldig fort. etter 3 ganger kunne jeg det meste på kassa. Jeg syns selv at det er veldig bra gjort siden jeg aldri har vært i nærheten av en slik type kasse. Den var faktisk mye enklere å forstå enn den på Cafèen. Til slutt stod jeg bak kassa alene og slo inn varene som om jeg aldri hadde gjort noe annet. DET er jeg veldig stolt av!

Jeg viste allikevel at det ville bli en tung og vanskelig dag for meg. Ikke på grunn av selve jobben og følelsen av å ikke mestre oppgavene, men på grunn av kroppen min. I løpet av disse 4 timene kjente jeg at jeg nesten ikke klarte å stå på beina og ryggen verket. Jeg hadde behagelige sko og nok å gjøre, men allikevel ville ikke kroppen holde følge. Jeg prøvde å late som ingenting fordi det var jo kunder i butikken, men jeg hadde mest lyst til å sette meg ned på gulvet og begynne å gråte. Den siste timen kunne ikke gå fort nok og når det bare var 10 minutter igjen ble jeg overrasket av kjæresten som kom inn på butikken. Jeg tok meg sammen og fikk tatt et siste kjøp før jeg endelig kunne dra hjem. Det var da alt sammen raste for meg. Kroppen begynte å fortelle meg at dette var ikke bra. Jeg hadde klart meg igjennom hele dagen, men så var det kroppen som igjen vant. Den sluttet å fungere og begynte å klage. Det var ingenting jeg kunne gjøre så når jeg kom hjem var det rett på sofaen og der ble jeg helt til jeg skulle sove.

Det er ikke lett å leve med en kropp som absolutt ikke vil samarbeide, men jeg gjør så godt jeg kan. Heldigvis har jeg en dag hvor jeg kan samle krefter til en ny dag på jobb. I dag våknet jeg med vondt i hele kroppen og jeg var veldig svimmel. Kroppen er utslitt og føles tung. Nå skal jeg ikke sitte her og klage for jeg er jo veldig glad for at jeg har fått muligheten til å komme meg ut i arbeid. Jeg føler meg veldig heldig som har klart å få en praksisplass såpass nærme og klarer delvis å fungere de 4 timene jeg skal være der, men allikevel plager det meg at jeg sitter her og at det går utover tiden jeg har her hjemme sammen med kjæresten. Jeg skulle ønske disse smertene bare forsvant, men jeg vet bedre. Så lenge jeg kan huske har jeg slitt med vondt i kroppen og det har blitt verre og verre etterhvert som jeg har blitt eldre. Trening, jobb og husarbeid har ikke gjort det bedre og jeg er redd for at dette er noe jeg bare må godta resten av livet mitt. Jeg har lært å leve med det, men allikevel er det jo kjedelig når man innerst inne vet at jobb er ikke noe som jeg kan klare å takle like bra som friske mennesker. Jeg ønsker ikke å gi opp jobb fullstendig, men det er kanskje på tide å ta den kampen om uføre. AUCH! Det gjør skikkelig vondt, men når til og med veilederen min sier at dette kanskje er den riktige veien å gå så må man bare innse at kroppen min ikke er skapt for en normal hverdag med 100% jobb. kanskje 15-20% er bedre. Vi får se hvordan det går ut neste uke. Noe må jeg gjøre for slik orker jeg ikke leve mer! Nå har jeg vært i så mange praksiser og hver gang har kroppen min sagt stopp etter et par måneder. På tide å innse fakta!

1 kommentar
    1. Lykke til, håper kroppen din klarer å takle smertene.
      Ikke for å være nysgjerrig, men hvor har du flyttet 😊

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg