Dagen i dag begynte med verkinger i leddene, men det skulle vist ikke stoppe der. Jeg følte meg ikke bra så jeg prøvde å slappe av med film, men det hjalp ikke. Så prøvde jeg med mat, men det gjorde ingen forskjell. Til slutt prøvde jeg med en gåtur. Samboeren min ble med på en liten tur og det er jeg veldig glad for. Da vi først kom ut så følte jeg den friske luften og det føltes veldig godt. Vi begynte å gå den samme rundturen vi alltid pleier å gå. Jeg fant noen utrolig fine blader som jeg bare måtte ta med meg. Dere kan se bilde under her.
Så disse må jo inn i bøker, men det er jeg ikke i stand til å gjøre nå. For det neste som skjer når vi går på vår vanlige rundtur er dette:
Vi kommer oss til snarveien vi pleier å gå opp. Det er her jeg pleier å plukke både blader og blomster, men jeg kom så vidt inn på snarveien før jeg blir svimmel og kvalm. Jeg kjenner at et angstanfall er i ferd med å komme og jeg har ingen krefter i kroppen til å håndtere det på noen måte så det endte med at vi måtte snu. Jeg holdt meg for øynene fordi det hjalp på kvalmen, men da er det vanskelig å gå. På den lille turen hjem måtte jeg ta 3 stopp før vi var ved døra. Det var ingen folk i nærheten, men angsten kom allikevel så jeg skjønte egentlig ingenting.
Så nå ligger jeg rett ut på sofaen og håper at rommet snart slutter å spinne og at kvalmen gir seg sånn at bladene kan bli lagt i press. Sånn som det ser ut nå så blir det nok noen timer til. Hvis ikke jeg må vente helt til i morgen da.
Da vet dere hvertfall hvorfor jeg ikke har blogget noe særlig i dag. Jeg har ikke engang klart å legge sammen klærne, men sånn er det noen ganger. Man kan ikke bare ha gode dager…
Følg gjerne bloggen på facebook HER
