Jeg og samboeren min tok oss en liten tur ut. Det ble faktisk en del lengre enn planlagt. For vi endte opp med å gå den lange rundturen og det tok all energien min. Så her ligger jeg, rett ut og sliter veldig med å klare og fokusere på å blogge, men jeg håper allikevel at det blir et greit innlegg.
Turen i seg selv var ganske koselig selvom kroppen min slet en god del. Jeg fokuserte på å puste og hørte på samboeren min prate i stedenfor å prate for meg selv. Mulig det er derfor det er mye lettere å gå alene for da bruker jeg ikke energi på å prate, men det er jo helt klart koseligere å gå sammen.
Det ble heller ikke såmye bilder, men jeg fikk hvertfall tatt dette ene bildet som er over her. Jeg tenkte på mange ting som kunne vært fint på bilder, men jeg hadde egentlig mer enn nok med å gå turen. Grunnen til at jeg tok en lang tur var fordi jeg trengte å være ute, se naturen og nyte denne dagen og landskapet. Jeg følte at psyken trengte det. For selvom jeg er utslitt nå så klarer jeg fortsatt å holde humøret oppe. Det var en flott tur og jeg kan se tilbake og tenke at jeg klarte å gå så langt.
Så hva som skjer resten av dagen vet jeg ikke. Jeg får se hvordan formen min blir etter et par timer, men film skal jeg hvertfall klare å få til. Det er jo bare koselig og gøy så det skal jeg nok klare selvom jeg er sliten. Faktisk kjenner jeg at det løsner litt bare med å ligge her så jeg er vel tilbake igjen med litt energi i løpet av dagen.
Nå blir det hvertfall å ligge her og slappe helt av. Når man så vidt kommer seg opp gårdsplassen så er det bare å legge seg ned og hvile. Det var uansett verdt det. Å komme seg ut er den beste medisinen mot depresjon. Så jeg er veldig glad for at jeg fikk tatt denne turen og utrolig glad for at jeg hadde med meg samboeren min.
Bloggen på facebook HER
Instagram hobby HER
