Jeg kom nettopp inn døra og denne dagen har virkelig vært en prøvelse. for jeg samlet krefter for å gå ut og vanne tomatplantene. Hva møtte meg der? Jo, det skal jeg sier dere. Når jeg gikk ut så fant jeg tomatplantene liggende over til siden og ned på bakken. Vinden hadde dyttet dem over ende. Og er det én ting jeg ikke klarer å la være så er det å hjelpe plantene mine. Det var i dag jeg fant ut hvor mye sterkere jeg egentlig er enn jeg trodde var mulig på en dag som denne. Først prøvde jeg å støtte opp planten med det som allerede stod der, men da fant jeg ut at den jeg hadde lagd hadde løsnet i teipen. Så da måtte jeg dra ut hele den fra planten og starte helt på nytt. Etter å ha fått ut den og skadet noen grener så måtte jeg sette meg. Ryggen min holdt på å ta livet av meg, men jeg viste at hvis jeg ikke gjorde noe med dette så vil hele planten knekke og jeg kunne bare glemme å få noe tomater fra den.

Jeg setter meg ned på gresset og ser på planten. Det jeg hadde jobbet for var nesten ødelagt og jeg hadde mest lyst til å skrike eller gråte. Delvis fordi ryggen min gjorde så vondt, men også fordi det var vondt å se på hva vinden hadde gjort med planten min. I slike øyeblikk skulle jeg ønske at jeg bare kunne dratt på Plantasjen og kjøpt akkurat hva jeg trenger, men de pengene det ville kostet har ikke jeg. Så det jeg gjorde var å fikse denne støtten jeg hadde lagd tidligere i år og satt den på siden der planten hadde veltet. Deretter tok jeg garn og knøyt fast i den støtten og knøyt den rundt en av de sterke grenene til hekken. Om huseieren sier at det ikke er greit så har jeg bare én løsning igjen og det er å legge hele planten over ende og håpe på det beste.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Når jeg Holdt på med dette enorme prosjektet så ristet hele kroppen. Jeg kjenner at kroppen min er ganske utslitt og egentlig skulle holdt meg inne, men jeg er glad for at jeg gikk ut dit og jeg er glad for at jeg prøvde å redde plantene mine. Forhåpentligvis blir jeg ikke møtt av en helt ødelagt plante i morgen. Da tror jeg at jeg knekker helt, men la oss ikke ta sorgene på forskudd. La oss heller krysse fingrene og håpe at alt går bra fremover. Noen knekte grener er tross alt bedre enn en hel plante som blir ødelagt. Jeg håper bare det garnet var nok for det er veldig mye plante og veldig lite å støtte opp med.

Slik ble altså dagen min. Jeg prøvde å få nok energi til å ta på meg bukse, hente vann og vanne plante, men endte opp med et enormt prosjekt i stedenfor. Nå skal jeg hvertfall ta den velfortjente pausen foran tven og håpe at kroppen min ikke faller helt sammen. For denne kroppen føles ikke så bra ut akkurat nå, men forhåpentligvis er det ingenting som litt hvile ikke kan fikse. Og selvom det var en ganske kjip situasjon så vil jeg se på dette som noe positivt. For jeg våknet opp i dag og følte meg helt elendig. Jeg trodde ikke kroppen min ville klare å lage frokost engang. Det at jeg faktisk kjempet igjennom denne hendelsen viser bare at vi klarer så mye mer enn vi tror og jeg kommer til å tenke på denne dagen neste gang jeg føler at jeg ikke klarer noe. Kroppen min gjør kjempe vondt nå fordi dette var en stor jobb, men neste gang skal jeg klare å reise meg for å gjøre de små tingene. For nå vet jeg at jeg kan, men nå får dere ha meg unnskyldt. Jeg skal ligge på sofaen resten av kvelden og hvile ryggen min.

Følg meg her:

Facebook(bloggen) Instagram Youtube