Jeg kan ikke helt tro det, men jeg har faktisk gått i 1t og 45 minutter. Planen var å gå en rundtur, men når jeg kom til skogen og bekken så hadde jeg lyst til å se mer. Derfor begynte jeg bare å følge bekken oppover og det var da jeg fant det. En sti inn i skogen. Siden jeg ikke hadde planer om å gå så langt så hadde jeg tatt på meg ballerinasko. Jepp, jeg gikk en lang skogstur i de dummeste skoene man kan finne. Vel, det var i det minste ikke høye hæler. Så der gikk jeg da, langt inn i skogen. Smågjørmete og nesten umulig å komme frem, men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle gå tur i skogen. Samme om skoene ble dekket av gjørme.

Uansett så var det en helt fantastisk tur. Jeg følte meg skikkelig lykkelig da jeg gikk der. Med blåbær i magen og helt perfekt turvær. Ikke for varmt og ikke for kaldt. Der gikk jeg og ante faktisk ikke hvor jeg var. Jeg bare gikk uten bekymringer. Det var jo lagd sti overalt. Jeg gikk jo ikke i busk og kratt akkurat. Og jeg må si at så bra har jeg ikke følt meg på lenge. Følelsen av å kunne være i skogen alene og legge alle bekymringene bak meg er den beste terapien man kan utføre. Og selfølgelig tok jeg bilder når jeg gikk rundt. Så her er noen bilder fra rundturen som ble en lang tur på 1t og 45 min.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Sånn ble altså turen min i dag. Nå skal jeg en liten tur ned på butikken før jeg endelig kommer hjem og kan legge meg på sofaen. Jeg er helt utslitt. Kanskje ikke så rart, men jeg ble faktisk ikke sliten i beina før jeg tråkket på asfalten. Det er noe med å gå i skogen og på ujevnt terreng som er bra for kroppen. Dette blir definnetivt ikke den siste langturer før vintern, men det blir nok et par dager til neste gang. Definnetivt bedre fottøy neste gang!