Med dårlig søvn og verkinger i leddene så har ikke dette vært en veldig bra dag hittil, men sånn er det noen gang. Man kan jo ikke bare ha gode dager. Selvom det til tider føles ut som at mine dårlige dager er mange flere enn de gode. Jeg prøver å gjøre det beste ut av dagene og jeg tar et steg av gangen. Det er bare veldig slitsomt å ikke ha ork til alt man har lyst til eller noe som helst egentlig. Jeg skal allikevel prøve å gjøre dagen i dag til en god dag.

Hvor skal man begynne og hva skal man gjøre i dag? Helt ærlig vet jeg ikke hva som kommer til å skje. Forhåpentligvis klarer jeg å komme meg en liten tur ut sammen med samboeren min litt senere i dag. Ellers blir det vel å male eller se på film. Jeg har ikke helt bestemt meg fordi jeg vet ikke hva jeg orker ennå. Turen først og så får vi se hva resten av dagen bringer.

I dag har vi fått sol og skyfri himmel og jeg har virkelig lyst til å nyte dagen ute, om det så bare er noen få minutter. Jeg vet ikke hva psyken orker i dag siden resten av meg er såpass utslitt, men ut av døra skal jeg hvertfall! Bare en liten tur kan hjelpe mye på både humøret og hodet. Akkurat i dag er det nøyaktig det jeg trenger. Komme meg ut i frisk luft. Det skal bli veldig godt.

Ellers så prøver jeg å tenke positivt og holde humøret oppe, selvom hodet mitt er fylt med kjipe tanker og kroppen min ikke fungerer som den skal. Det er aller verst når det blir kaldt inne eller kroppen min begynner å verke. Å holde humøret oppe når man ligger rett ut er ikke like lett, men jeg gjør så godt jeg kan og jeg gir meg ikke. Så da er det bare å ta dag for dag, time for time og minutt for minutt.

Det eneste som er vanskelig å håndtere er følelsen av at livet mitt blir satt på pause og man føler at man bare venter. Dag ut og dag inn føles ut som det bare er en ventetid som aldri stopper. Noen dager føler jeg meg fanget og det er vanskelig å finne det positive når man har det sånn. Heldigvis har jeg en samboer som er veldig støttende og god. Som regel er det hos han jeg finner glede og godt humør. Bare det å lage frokost til han eller gå en tur sammen med han betyr utrolig mye for meg og min hverdag. Jeg er veldig glad for at jeg slipper å sitte her alene med alle disse tankene og synke dypere og dypere. For meg har det betydd alt å ha han ved min side i tunge perioder.

Jeg kan ha utrolig vanskelige dager og det er umulig å forklare hvor mye krefter det går for å holde meg oppe og hvor vanskelig det er å prøve og ha et normalt liv. Til og med blogging blir nesten umulig til tider, men jeg gjør så godt jeg kan. Hvis jeg ikke prøver så har depresjonen allerede vunnet og jeg lar den aldri vinne. Jeg har vært på bunnen og jeg har sett hva det kan gjøre med et menneske. Så det vil komme mange dager der jeg ikke orker noe annet enn å kjempe mot depresjonen, men for meg er det aller viktigst. Det er ingenting jeg heller vil enn å bli kvitt dette og bli frisk.

Min drøm, mitt håp og mitt mål er å bli frisk. Jeg har ingenting annet i hodet enn det. Det finnes ingen større drøm enn å bli frisk og kunne leve normalt. Dette er det jeg kjemper for hver eneste dag. Jeg blir utslitt av det, men det er verdt det. Er det noe jeg ikke vil så er det å gå tilbake til et mørke som sluker meg innvendig og presser meg ned. Så lenge jeg har styrke til å kjempe så skal jeg kjempe. Og slik holder jeg meg oppe hver eneste dag. Jeg klarer å reise meg opp av senga og gjøre noe nesten hver dag og det er en stor forbedring fra hvordan livet mitt var for bare 1 år siden. Forrige vinter var veldig vanskelig for meg. Alle vintrene har vært vanskelig fordi jeg har gitt opp. Jeg lå på sofaen eller i senga og bare stirret ut i lufta. Det er ikke en slik person jeg ønsker å være så jeg sliter meg heller ut ved å reise meg opp og gå litt rundt eller gjøre noe. Jeg kan tillate meg selv å ligge en kveld og se på TV, men å ligge dag etter dag, uke etter uke og syns synd på meg selv går ikke. Det er jeg ferdig med.

Så derfor tar jeg heller en liten tur ut i dag enn å ligge her og se på TV. Om jeg kommer meg litt ut eller bare litt opp av senga så er det en stor forandring og det skal jeg være fornøyd med. Om jeg klarer å skrive 2-4 innlegg på bloggen eller bare 1 innlegg så skal jeg være fornøyd. Det aller viktigste er at kroppen min og hodet mitt er ok og at jeg aldri havner like langt nede igjen. Så hvis jeg blogger lite en dag så er det fordi jeg har mer enn nok med å tenke positivt og jobbe med psyken. Jeg vet at det kommer til å bli en veldig tung og vanskelig vinter, men jeg vet også at den kampen skal jeg vinne!

Følg gjerne bloggen på Facebook HER