Nå holder jeg jo på med den ene boka fra Lena Ranehag. Den heter De dødes avtrykk og handler om åndeverdenen og hennes arbeid. Her står det utrolig mye flott, men det jeg leste nå fikk tårene til å trille og hjertet begynte å blø. Hun begynner å snakke om Utøya og jeg skjønte med en gang at dette kom til å handle om 22. Juli. Det fortelles om en mamma som har mistet sønnen sin og at søsteren har mistet sin eneste bror. Jeg fikk nesten ikke puste da jeg leste alt det de har vært igjennom og hva de ønsker å formidle videre. Deres budskap kommer fra sønnen de har mistet. Det handler om at det gode vinner over det onde. Varme vinner over is. De forteller om rettsaken og at morderen ser dem rett inn i øynene i det de skal ta en pause, men de velger allikevel å fortsette etter pausen. Videre har denne familien valgt å bruke kjærligheten de sitter igjen med etter bortgangen til sønnen. De velger å spre kjærligheten til alle som trenger den. Dette er en så fantastisk historie. Det traff meg rett i hjertet og jeg er så glad de fant en måte å leve videre på. Å miste et barn som står deg nært er utrolig vanskelig. Det er som om man stadig må kjempe for å ikke drukne. Jeg ble derfor veldig rørt av deres arbeid og hva dem gjør videre. Med sønnen i tankene og i hjertet så sprer dem kjærligheten slik sønnen ønsket og gjøre. Dette er en historie som alle burde lese.
Etter å ha lest denne historien så sitter jeg så klart å tenker på Jennie. Hun gikk ikke bort på samme måte, men hun gikk bort alt for tidlig. Tanken på alle de som sitter igjen etter å ha mistet noen på Utøya den dagen eller til selvmord, kidnapping osv. setter seg langt inni beinmargen. Alle barn og unge som har forlatt oss så alt for tidlig. Alle foreldre, søsken, venner og bekjente som sitter igjen med et knust hjerte. Det er ganske sterke tanker som kommer til meg når jeg leser disse ordene. Vanskelig å fortsette etter å ha lest denne moren sine ord. Derfor tok jeg en liten pause. Jeg måtte fordi det gjorde så vondt. Det ble nesten som om jeg var der når de satt i rettsaken, når sønnen mistet grepet der han hang fra klippen og at jeg kunne føle all sorgen og smerten.
Jeg har fått lest noen sider nå da. Da er det vel greit med en liten pause. Nå begynner jeg faktisk å nærme meg halvveis i boka. I midten er det noen sider med små bilder og tekst under som forklarer bildene. Jeg har gått dit når teksten snakker om noe og forteller at det er et bilde der som viser hva det er snakk om. Det syns jeg er veldig spennende og fint. Man får faktisk se ekte bilder fra det de snakker om i boka. Ting som er funnet, tegninger hun har tegnet når hun har kommunisert med åndene og mye annet er det bilde av i boka. Så jeg syns denne boka er utrolig spennende og har noen gripende historier. I boka får jo disse personene hun har møtt fortelle sin historie og hvordan har opplevd møtet med Lena. Virkelig fascinerende og spennende å lese.
Men nå vil jeg slappe av litt til og så kan jeg lese videre. For det er egentlig en bok jeg ikke har lyst til å legge fra meg. Om du ønsker flere boktips så kan du følge bloggen på facebook ved å trykke HER. Jeg kommer alltid til å skrive om bøkene jeg leser. Nå leser jeg ikke så fort og jeg klarer ikke lese lenge om gangen, men jeg håper jo jeg kan få lest en del bøker før året er omme. Jeg har jo en god del bøker i skapet som jeg gleder meg til å lese. Også kan jeg jo skrive om de få bøkene jeg allerede har lest. Jeg begynte jo å lese først i fjor så det har jo ikke blitt så mange bøker, men forhåpentligvis blir det mange flere i fremtiden. Så følg med.
