Selvom det er en veldig dårlig idé så måtte jeg gå meg en tur. For i dag har depresjonen vært ganske ille. Vanligvis ville jeg lagt meg ned og ventet på en bedre dag, men jeg har lært av mine feil. Så jeg samlet meg og gikk en tur ut. Jeg tenkte at hvis jeg hvertfall klarte å gå bort til den lille skogen så skulle jeg være fornøyd. Det er en grei nok tur for meg å gå når det er kaldt, men i stedenfor å bare gå dit så gikk føttene mine den lange rundturen. Og gjett om jeg trengte det. Følelsen av å ikke være fanget i mitt eget hus, men faktisk ha muligheten til å bruke beina og få frisk luft er skikkelig medisin. Det var da jeg så noe av det vakreste et menneske kan gjøre.
Gatene var fylt med lykter i alle størrelser. Her i Gjerdrum har vi jo hatt det ganske tøft. Mange har mistet noen de er glade i og dette viser dem ved å tenne et lys som lyser opp gatene. Det var rett og slett nydelig å se selvom det er en stor tragedie. Jeg må innrømme at det kom noen tårer da jeg gikk rundt i gatene her for dette er virkelig vakkert. Så la oss aldri glemme å tenne et lys for dem som har gått bort og vise at vi ennå tenker på dem.
Jeg tenner ofte lys inne og da sitter jeg og tenker på alle de jeg er glad i, men som ikke lenger er blant oss. Bl.a tenker jeg på tantebarnet mitt som ikke ble mer enn 13 år gammel. Også tenker jeg på bestemor som alltid var der igjennom min barndom og som jeg alltid var velkommen hos. 2 nydelige mennesker som jeg bærer i mitt hjerte og som jeg aldri glemmer. Disse menneskene vil jeg aldri glemme fordi dem har betydd så mye for meg. Så hvis du har noen på den andre siden som du er glad i så tenn et lys for dem.
Følg bloggen på facebook HER