Det har ikke vært noe særlig innhold på bloggen i dag og grunnen kommer her, men før jeg starter så vil jeg si at det har vært en ganske tung dag. Så hvis du ikke ønsker å lese om dette så er det helt i orden. Jeg trengte bare å få forklart hvorfor det har vært stille på bloggen og hvordan jeg har det akkurat nå. Så la oss starte fra morgenen i dag.
Jeg våknet så utslitt og tenkte at det kanskje var fordi jeg hadde gjort litt for mye i det siste, men til slutt skjønte jeg at det var så mye mer enn det. Etterhvert som dagen gikk så kjente jeg at depresjonen ble verre og verre. Det var som om hele kroppen min var limt fast til sofaen eller at noe veldig tungt lå over meg. Alt virket så vanskelig å gjøre og det er ganske ille enda, men jeg prøver allikevel å skrive dette innlegget. Fordi det er ikke alle dager som er gode. Faktisk har jeg hatt flere dårlige dager enn gode de siste månedene, men jeg prøver og se fremover og vet at det vil bli flere gode nå som våren og sommeren kommer. Det betyr jo ikke at de dårlige dagene ikke er vanskelig. I dag har jeg faktisk sittet med tårer nedover kinnene flere ganger i løpet av dagen, men jeg puster med magen og jeg prøver å komme igjennom disse tunge og vanskelige periodene.
Når jeg har slike dager så prøver jeg å gjøre minst en ting i løpet av dagen som jeg kan være fornøyd med. For det meste blir jeg liggende på sofaen og stirre ut i luften eller sove bort hele dagen, men om jeg klarer den ene tingen så får jeg mestringsfølelsen som er så utrolig viktig å ha når man sliter med depresjon. Så dagens oppgave var å stelle med plantene. Det klarte jeg og det har holdt meg i gang i løpet av dagen. Jeg vannet og sprayet plantene, før jeg la meg ned på sofaen og ble der resten av dagen. Ikke har jeg klart å komme meg ut og ikke har jeg klart å lage middag, men jeg klarte å stelle plantene og det er viktig for meg å huske. 1 positiv ting er mye bedre enn ingenting. Så det er det jeg prøver å fortelle meg selv når kroppen min ikke orker noe og jeg ikke klarer å bevege meg i løpet av hele dagen.
Jeg er ikke lengre bare sliten, men kroppen klarer faktisk ikke å fungere lengre. Kroppen blir så tung at man blir liggende helt stille og se i taket. Timene bare går forbi uten at man får gjort noe. Og det er da jeg forteller meg selv hvor flink jeg faktisk har vært og alt jeg har gjort de andre dagene. Så der ligger jeg og tenker på alle de positive tingene som jeg har fått til de siste dagene og hvor fint det har blitt her etter flere dager med rydding og vasking. Tårene kan komme så mye de vil, men jeg vil uansett fortsette å pushe meg selv til å tenke positive tanker. For det er så langt jeg har kommet med depresjonen. Det kan styre kroppen min, men aldri mer skal den få kontrollere hodet mitt og holde meg så langt nede som jeg var før.
Hver eneste dag er en evig kamp mot depresjonen, men det blir heldigvis lettere når snøen har smeltet og jeg kan gå inn i skogen. For i skogen føler jeg meg fri. Denne pandemien har gjort mye skade, men naturen og gleden jeg får om sommeren skal den søren ikke få lov til å ta fra meg. Så jeg kjemper ufattelig hardt nå for å slippe og ha det sånn til våren. Jeg vil bare komme meg ut i skogen og nyte våren og sommeren fra første stund. Det er det som holder meg oppe og får meg til å kjempe. Jeg har et mål og det er en mening med alt dette. Så når jeg er i klørne på depresjonen så har jeg det ille, men det er mye bedre enn det var.
Jeg kan tenke på selvskading og få vonde tanker i hodet mitt som forteller meg at jeg ikke er verdt noe, men jeg har ikke hatt en eneste tanke om å ha lyst til å forlate alt dette og det er et stort skritt i riktig retning. For det er ingenting jeg heller vil enn å leve og se hvor det fører meg. Livet kan være så sjukt hardt og urettferdig, men jeg har kommet for langt til å gi opp nå. Dette er mitt liv og depresjonen skal ikke få ta det fra meg. Aldri mer skal jeg la depresjonen få meg til å tro at ting ville vært bedre for alle om jeg ikke var her, for det er ikke sant. Uansett hvor kjipt man føler at det er så vil det alltid være noen som vil savne deg og som vil sitte igjen med et knust hjerte. Jeg har ikke lyst til å såre noen jeg er glad i. Derfor kjemper jeg og prøver å finne en vei ut av depresjonen. Og det eneste man kan gjøre når man har depresjon er å tenke positive tanker når livet føles svart. Ingen lager det lille lyset i tunellen for deg, det lager du selv. Du kjemper for din egen hverdag.
Og jeg ber deg, om du sliter psykisk og hverdagen din føles alt for tung til tider. Hver så snill og prøv å tenke positivt. Klarer du ikke å tenke positivt så MÅ du finne noen som kan hjelpe deg fordi vi har ingen å miste. Du er elsket, du er unik og du vil bli savnet så hardt at de som er glad i deg vil aldri komme over tape av deg. Så hver så snill å søk hjelp om du trenger det. Det er ikke flaut eller svakt av noen å søke om hjelp, men det er så utrolig viktig! Ta vare på deg selv. Ting vil bli bedre!
Til dere som nå sitter igjen og tenker Kanskje du burde få hjelp Så har jeg faktisk gått hos DPS en god stund, jeg har hatt telefonsamtaler med psykologen i kommunen, men det aller viktigste jeg har gjort er å ta til meg alle rådene og jobbe beinhardt med meg selv. For dem kan hjelpe deg et stykke på vei, men til slutt ligger det hele og fulle ansvaret på deg selv. Kun du kan velge å bli bedre. Det vil ta tid og det er søren ikke enkelt, men det er fult mulig om du bare vil det. Alene kan det ikke være så lett, men med hjelp fra en psykolog blir ting mye lettere. Du får tips og råd til hvordan du kjemper mot angst og depresjon. Så før du slenger den kommentaren til meg så bør du vite at jeg har fått mye hjelp, men om du ikke sliter/har slitt selv så er det kanskje ikke så lett å forstå hvordan dette fungerer. Det finnes ingen mirakelkur, trylledrikk eller formel for å bli frisk fra psykiske lidelser, men du kan bli bedre ved å jobbe beinhardt. Så hvis du ikke kan noe om psykisk helse og hvordan det er å leve med så er det ikke lett å sette seg inn i min eller andres situasjon og helt ærlig burde du ikke det heller. La oss finne ut av dette selv. Vi vet hva vi trenger.
Sliter du psykisk så anbefaler jeg deg på det sterkeste å søke hjelp om det føles for tøft å kjempe mot det på egenhånd. Vel, egentlig burde man søke hjelp uansett. Jeg trodde at jeg ikke trengte hjelp og at jeg kunne gjøre det helt selv, men man blir ikke frisk av det. Du tror du blir bedre, men egentlig blir du verre. Så ta heller kontakt med noen en gang for mye enn en gang for lite.
Trenger du noen å snakke med som forstår hva du sliter med?
Ta kontakt med:
Mental Helse Hjelpetelefon: 116 123
LFSS (Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord)
Du finner dem på facebook eller på egen nettside der du kan bl.a snakke med dem på chat.
Følg bloggen på facebook HER
