Etter å ha lest litt i boka så tok jeg frem Macen. Jeg gikk inn på blogg.no og fant noen blogger å lese i stedenfor. Det er mye forskjellig der ute. Jeg har jo ikke sjekket ut noen blogger på evigheter. Det tar desverre mye energi og det har jo ikke jeg så mye av. I dag hadde jeg litt ekstra energi og begynte derfor nederst på topp 100. Jeg leste og kommenterte de jeg syns var spennende og fine blogger. Det er så mange dyktige bloggere der ute. Jeg har bare lyst til å lese flere og flere, men nå orker jeg bare å gå innom 15 blogger. Kanskje jeg kan få lest flere etterpå.

Det som er så fint er at det er mange flotte bilder. Noen er ekstra flinke til å ta bilder og det ser ut som de vet hva de driver med. Jeg tar jo bilder kun fordi jeg syns det er gøy. Aldri har jeg klart å lære meg noe om speilrefleks og aldri har jeg hatt et stort fokus på det heller. De bildene jeg bruker på bloggen har jeg knipset med min nye Samsung. Jeg føler egentlig at det blir ganske bra bilder med mobilen, men jeg skulle jo ønske at jeg skjønte noe av speilrefleks. Det er bare det at ingen har giddet å ta tiden til å lære meg det så når jeg kjøpte kamera så ble det et sony kamera. Jeg er veldig fornøyd med det. Kameraet har en helt fantastisk zoom og jeg har fått noen kule bilder av månen bl.a. grunnen til at jeg ikke bruker det kameraet nå er fordi jeg ikke finner laderen til det og må nok kjøpe ny. Jeg tror faktisk ikke det er brukt på rundt 1 år. Faktisk savner jeg det veldig så jeg får vel skaffe en lader snart. Det ville vært fint å ha det med til Bergen.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Men det var alle disse bloggene jeg skulle skrive om. For å gå inn på en blogg og lese er jo noe helt spesielt. Det er så variert hva folk skriver om. Det er blomster, hytta, outfits. Ja, til og med sex. Så når jeg kikket igjennom bloggerens på topplista så fant jeg jo mye interessant. Definnetivt blogger jeg har lyst til å lese mer fra og så er det blogger som ikke er noe for meg. Poenget mitt er at det er jo blogger for alle hvis man bare leter litt. Også er jeg veldig sånn som tenker at man skal ikke dømme en blogg etter å ha lest et innlegg. Man må lese og kikke litt nedover bloggen for å virkelig bli kjent med den.

Hvis du har en blogg eller vet om en bra blogg så er det bare å legge ved linken i kommentarfeltet så skal jeg ta en titt. Jeg prøver jo å lese blogger av og til, men i det siste har det desverre blitt veldig lite av det. Men jeg kan si såpass at jeg leser ikke en blogg der det er 20 bilder og teksten ligger mellom hver bilde. Det syns jeg blir for slitsomt. En ryddig blogg for meg er når bildene kommer etter hverandre og teksten er delt opp slik jeg skriver. Jeg skriver så klart bloggen min slik jeg ønsker å lese en blogg selv.

Hvordan liker du at blogginnleggene er satt opp? Jeg vil gjerne høre deres mening.

Og når man skriver en blogg så kan man ikke forvente at alle skal like den. Vi er forskjellige. Noen liker kanskje å lese lange tekster, mens andre vil helst ha mest bilder. Sånn er det bare. Derfor må jeg styre bloggen etter hvordan jeg liker det. Når jeg går inn på en blogg så liker jeg å se at personen faktisk bruker tid på å skrive innleggene og ikke bare legger ut bilder. Har du en blogg med masse outfits og sminkebilder så kan du jo fortelle litt om hvor du har kjøpt klærne/sminken og fortelle litt om hvorfor du valgt det, hva du skal den dagen osv. Da syns hvertfall jeg at det er en person som tar bloggen seriøs og det er en blogg jeg vil følge og kanskje til og med anbefale andre. Så ja, det er veldig viktig hvordan man blogger om man ønsker at andre skal lese bloggen.

Jeg har alltid sagt at det er ikke antall visninger som er viktig for meg når det kommer til min blogg. Klart det er gøy når man havner på topp 100, men det er mye viktigere for meg at de som kan ha nytte av bloggen min vil få lest den. Jeg har et ønske om å hjelpe andre som er i min situasjon. Bloggen min er et sted der jeg kan være åpen, uten noe filter. Dette er mitt fristed der jeg kan fortelle hvordan jeg har det. For det har vært tøft og jeg har vært veldig langt nede. Nå er jeg på vei oppover, men jeg er langt fra frisk. Psykiske lidelser og usynlige sykdommer har vært hovedfokuset på bloggen min. Jeg har også skrivd mye om mobbing og kroppspress. I tillegg har jeg hatt mye fine innlegg om blomster og planter. Bloggen viser hele livet mitt, mine interesser, mine problemer og mine ønsker. Jeg har fortalt dere om selvskading, sorg og selvhat. Jeg har alltid vært åpen om at jeg sliter og jeg tror kanskje det kan være veldig fint for andre i samme situasjon, men jeg tror også det kan være veldig fint for alle andre også å få et innblikk i hvordan det er å være psykisk syk.

Hele grunnen til at jeg deler hele livet mitt er jo fordi jeg vil hjelpe andre. Jeg liker å blogge og jeg liker å hjelpe andre. Hvis min historie, tips og feil kan hjelpe andre der ute til å få en bedre hverdag så er det virkelig verdt det. Bloggen min er jo nesten som en dagbok. Jeg har delt alt og jeg angrer ikke på noe av det som står her. Slik jeg har hatt det er sannheten og jeg syns ikke man skal pynte på sannheten. Hvertfall ikke når det kommer til sykdom og lidelser.

Min blogg er åpen og ærlig for å hjelpe andre. Jeg sier ikke at alle skal gjøre som meg. Dette er temaet jeg har valgt. Andre er gode til sminke og klær. Kanskje de har en hjertesak å skrive om. Men det må hvertfall være en blogg som er godt gjennomført og brukt tid på. Bloggen min er ikke perfekt, men jeg prøver hvertfall å gjøre en bra jobb med mine innlegg. Den vanskeligste delen syns jeg faktisk er å finne en overskrift. Like vanskelig hver gang.