Dere som følger bloggen min vet jo at jeg har et tantebarn som ikke klarte å leve mer og forlot oss så alt for tidlig. Det er en sorg som er veldig tung og særlig i dag. For dette er andre året vi er nødt til å feire bursdagen hennes uten henne. Så jeg har nå tent et lys for henne her hjemme. Savnet er veldig stort, ubeskrivelig faktisk. Man kan samtidig ikke helt tro på at det er sant. Det er først når man leser en status på facebook eller får bildet av graven hennes på snapchat som det virkelig slår deg helt i bakken. Hodet blir minnet på at det ikke bare er en vond drøm, men at det faktisk er sant. Og det som gjør mest vondt er at jeg ikke kan dra på graven hennes på bursdagen hennes fordi det er corona. Hadde ikke corona eksistert så hadde ikke jeg sittet her, for å si det sånn, men jeg kan i det minste tenne det lyset og tenke på henne på dagen hennes. For dette vil alltid være dagen hennes, uansett hvor mange år det går. Det lyset skal tennes hver eneste 20. mars.

Som dere ser har jeg tent lys og tatt frem bildet av snuppa til tante. Her sitter hun på Gardermoen og skal reise på ferie. Jeg liker virkelig dette bildet. Selvom hun verken smiler eller ser inn i kamera så er det en ro over dette bildet som får meg til å smile. Ei typisk tenåringsjente som scroller på mobilen. Så jeg sitter ofte å ser på dette bildet når jeg savner henne. Derfor står det alltid fremme på dager  som denne. Ellers står det i glasskapet sammen med bilder av både Oliver (hunden jeg måtte forlate) og bestemor (som har gått bort).

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så dagen i dag traff meg ganske hardt. Egentlig burde jeg ikke ha tatt opp mobilen før jeg var ferdig med husarbeidet og kanskje gått en tur, men det gjorde jeg. Det er jo min egen feil, men jeg fikk gjort litt før det sa pang. Så nå er hele gulvet ryddig og nesten hele gulvet er støvsugd. Nå mangler jeg bare å rydde stolen og stuebordet, men om jeg klarer å sette i gang med det i dag vet jeg ikke. Sorg er ikke bare vondt, men også veldig tungt. Blandet med depresjon så ligger man rett ut, gråter og vil bare spise masse godteri.

I morgen derimot skal jeg hvertfall få gjort det jeg ikke ble ferdig med i dag. Da har jeg også lyst til å gå en tur. Hodet mitt sier at det vil lufte seg i dag, men kroppen sier at jeg skal ligge stille så vi får se. Jeg får bare se hva jeg orker. Akkurat nå føles det ut som en veldig dårlig idé å gå noe sted eller gjøre noe som helst. Vi får satse på at morgendagen blir bedre. I mellomtiden ligger jeg her og prøver å jobbe litt med bloggen for det var umulig å se på film. Kanskje jobbing er bedre.

Dette ble et veldig kjipt innlegg, men jeg prøver å se positivt på det. Ikke at det å miste noe kan være positivt på noen måte, men det kommer jo ikke noe ut av dette negative, triste skallet. Så jeg gjør mitt beste ut av denne dagen. Vi får se hvordan det går…

Følg bloggen på facebook HER