Etter forrige innlegg trengte jeg en pause, men jeg ville ikke avslutte dagen uten et siste innlegg. Grunnen til at jeg ikke har skrivd noe mer før nå er fordi jeg ble veldig lei meg. Det føltes ut som en dyp sorg eller en veldig ille depresjon. Tårene trillet og jeg fikk ikke puste, så ille var det. Det var rett og slett helt grusomt. Så jeg trengte litt tid til å samle meg og bare få alt på avstand. Jeg føler meg fortsatt ikke bra, men jeg har hvertfall sluttet å gråte. Ennå kan jeg kjenne at det gjør vondt i hjertet, men forhåpentligvis er det bedre i morgen. Fredag den 13 pleier ikke være noe problem, men i dag ble det en veldig kjip dag til slutt.
Så her sitter jeg med vondt inni meg og en liten hodepine. Det svir i øynene etter all gråtingen. Jeg har sittet og sett på filmer og youtubevideoer for å prøve og koble av, men det er noe inni meg som har gått i stykker eller noe. Det er hvertfall sånn det føles ut. Så uansett hvor lyst jeg har hatt til å sove så har jeg faktisk ikke klart det, men nå begynner klokka å bli ganske mye så jeg får bare prøve.
Sånn er det altså å slite med psyken. En liten ting kan ødelegge dagen og kaste deg rett ned i kjelleren. Jeg vet det nå etter mange år med slike opplevelser. Det er alltid de små tingene som folk sier som gjør meg så lei meg. Jeg føler at jeg er den slemme og at jeg burde klare å oppføre meg bedre. Alltid er jeg den onde, hvertfall inni hodet mitt. Det er der det begynner. Når tankene begynner å spinne og jeg føler at det jeg sier sårer andre. Den følelsen er helt grusom. Det siste jeg vil er å såre andre så da ender jeg opp med fullstendig panikk og angst for at den personen er lei seg/såret og alt er min feil. Dette er også en følelse som kommer ganske ofte og som får meg til å gråte. “Om jeg bare ikke hadde sagt det” tenker jeg hele tiden. Det er jo ikke noe stygt jeg sier, men allikevel blir det med på å skape den følelsen av at jeg ikke fortjener å ta den plassen jeg egentlig fortjener. Jeg blir sittende med tankene mine i stedenfor å si dem fordi jeg er redd for å si noe.
Her har bloggen vært veldig kjekk å ha. Jeg føler at jeg kan snakke åpent med dere og det er så å si aldri noen vonde tilbakemeldinger. Det er jeg veldig glad for. Jeg er tross alt bare et menneske og jeg sier og gjør ting jeg kanskje ikke burde, men en ting jeg aldri ønsker å være er slem, frekk eller spydig. Aldri ønsker jeg å såre noen og aldri ønsker jeg å si noe stygt, men noen ganger kan ting såre selvom det er ment å hjelpe. Så derfor trengte jeg å få samlet tankene mine og få ut alle de vonde tankene som hvisker i hodet mitt om at jeg er en dårlig person. For egentlig vet jeg jo at jeg ikke er det, men når man har depresjon så kan den fort leke med tankene og til slutt få deg til å tro på ting du egentlig vet ikke er sant.
Med mye jobbing med meg selv og prøve å distrahere meg så skal jeg nå prøve å få meg litt søvn. Jeg er utslitt og håper at det allikevel er håp for en bra dag i morgen sånn at jeg kan få gjort litt mer. Det ble ikke å rydde bordet i dag så da får vi håpe at det skjer i morgen. Nå vil jeg bare sove, men da vet dere hvertfall hvorfor det ikke har blitt så mye blogging i dag. Og det er egentlig på tide med en planteoppdatering. Det skal jeg prøve å få gjort i morgen. Jeg var faktisk i gang med et innlegg da jeg falt helt i kjelleren, men forhåpentligvis kan jeg legge alt dette bak meg og starte på nytt i morgen.