Denne helgen ble ikke akkurat sånn jeg hadde håpet, men det er ikke mye jeg kan få gjort med det som skjedde med kroppen min. I det minste fikk samboeren min tid sammen med vennene sine og det er viktigst. Og alle har vært så snille her. Det er fint å være omringet av mennesker som forstår at man kan ha dårlige dager. I går var absolutt en av de dagene, men den var ikke bare dårlig. Jeg fikk jo litt tid sammen med vesle 1 åringen, spiste frokost sammen, fikk møte mange flotte mennesker og fikk være en del av feiringen (så lenge jeg klarte det). Og senere på dagen kom samboeren min ned med pizza og brus. Så det var jo mye fint med gårsdagen og det er de minnene jeg skal ta med meg.
I dag har vi en lang kjøretur hjem igjen. Det er ikke akkurat en tur jeg gleder meg så mye til, men forhåpentligvis vil det gå greit. Det er jo en veldig lang tur og kroppen min er ganske utslitt ennå, men jeg har lyst til å komme meg hjem sånn at jeg kan sove masse og forhåpentligvis få denne kroppen tilbake til normalen igjen. For det ble ikke veldig mye søvn i går. Jeg vre meg meg i smerte for å si det mildt. Så det er egentlig veldig rart at jeg ikke sovna veldig fort i løpet av den tiden jeg lå i senga alene.
Det ble som sagt ikke slik jeg hadde håpet at helgen ble, men jeg viste allikevel at kroppen min på en eller annen måte ville ødelegge mye av dagen. Jeg hadde bare håpet at jeg hadde vært såpass oppegående i løpet av dagen at jeg fikk brukt kvelden sammen med alle sammen. Sånn ble det altså ikke. Fra kl.13:30 ble jeg liggende rett ut med smerter og sykt dårlig samvittighet, men hver gang jeg gikk opp for å gå på do så ble jeg helt utslitt og fikk mer vondt. Så da var det ned igjen, bli skikkelig deprimert og lei meg, for så å ligge dobbelt i senga.
Forhåpentligvis vil det komme flere turer og jeg vil få mer tid med disse flotte menneskene. Dette var jo egentlig en tur jeg gledet meg veldig mye til. Så helt ærlig er jeg veldig skuffet over kroppen min. Jeg er skuffet, sint og lei meg for at det gikk som det gikk. Selvfølgelig prøver jeg å tenke at det er ikke noe jeg kunne gjort, men følelsene er der for det.
Nå er det hvertfall å vende nesa hjemover så får vi se hvordan turen hjemover og resten av dagen blir. Denne uka har vært veldig vanskelig. Glad den snart er over. Så får vi begynne med blanke ark i morgen, med ny uke.
Følg meg her:
Facebook(bloggen) Instagram Youtube
Kjipt at kroppen slår seg vrang når man er borte. Men tror du fikk en fin opplevelse med en slik tur. Artig med en 1 åring som fabler og leker på ymse vis. God tur hjemover – regner med at dere stopper underveis – mat og luft er bra for kroppen. Det er søndag og skal nok ut snar tenker jeg. Ha en fin dag.
Ja, 1 åringen koste seg masse. <3 kjempe snill og god. Ja, det ble et par stopp, men vi ville egentlig bare hjem haha.