Det ble en litt kjip start på turen til Sverige. Litt småpanikk kan man si. Vi kjørte ut fra boligfeltet og var på vei ut på hovedveien, da vi hører et dunk. Det fortsetter å dunke når hun svinger, så vi bestemmer oss for å stoppe. Først tror vi at fjøra bak har knekt. Så jeg ringer broren min som bor i nærheten. Takk og lov at han var tilgjengelig. Vi kjører derfor hjem til broren min slik at han kan få sett på bilen. Da viser det seg å være en bolt som har knekt. En ganske rusten skrue som har vært ødelagt ganske lenge, men først nå løsnet. Dette gjorde at det lagde denne lyden når vi svingte eller kjørte på ujevn vei. Fordi denne bolten hjelper at hjulet står riktig. Med bolten ødelagt blir hjulet slitt skjevt. Ikke noe farlig å kjøre med, men heller ikke helt bra.
Snille broren min ringte og fikk tak i denne bolten. Vi var å kjøpte den og broren min fikk byttet. Takket være han så kom vi oss til Sverige.
Planen var å kjøre kl. 07:00, men det ble en del senere. Noen ganger blir det ikke slik man hadde planlagt, men heldigvis gikk alt i orden til slutt. Og selve turen gikk egentlig veldig bra. Hvis man ser bort i fra at jeg måtte på do hvert 5 minutt, men vi kom oss trygt hjem til Sverige og det er jo det viktigste.
Og her begynner jo et nytt eventyr sammen med jenta mi. Så får vi se hvor lenge jeg blir her, før jeg må hjem igjen til plantene mine.
