Akkurat nå sitter jeg faktisk ute og slapper av litt. Jeg nyter den flotte utsikten og skyggen ved inngangsdøra. Det er lenge siden jeg følte meg så lykkelig som det jeg gjør akkurat nå. Kanskje ikke så rart siden jeg endelig har klart å sette meg ned ute, jeg har gått en lang tur OG jeg har klart å snakke med huseieren. Hun er så snill og god. Jeg spurte om det var mulig å sette ut tomatplantene etterhvert og hun sa at det var ikke noe problem. Jeg kunne til og med plante på en liten jordflekk på enden av tomta hvis jeg ville. Det gjorde meg så utrolig glad. Jeg smilte fra øre til øre og det strålte sikkert av hele meg. Dagen har så vidt begynt, men dette er en av de beste dagene i mitt liv. Jeg tror dagens positiv-liste kommer til å bli lang og ingenting er bedre enn det.
På turen måtte jeg jo ta noen blomsterbilder. Faktisk ble det ganske mange, men over her ser dere hvertfall noen av dem. Det var så mange fine blomster ute nå og hagene rundt her er så flotte. Masse blomster overalt. Uansett hvor jeg kikket så var det farger det er utrolig koselig å se. Ja, jeg ser inn i hagen til folk, men aldri inn i vinduet. Å se på hagen er ikke akkurat så frekt som å glo inn vinduet. Jeg hadde noen sånne når jeg bodde i Modum og det er ikke greit. Folk må få lov å ha litt privatliv. Det er bare noe med velstelte hager som jeg ikke klarer å la være og se på. Når folk faktisk bruker tid på å gjøre det fint rundt huset, da blir jeg glad.
Så ja, dagen i dag har virkelig løftet humøret mitt opp i skyene og jeg føler meg så mye bedre enn jeg gjorde i går. Selvom kroppen er så sliten etter den lange gårturen så er det en god følelse å ha. Bare det å kunne sitte ute uten å ha den angsten for å møte huseieren. Nå har jeg jo møtt henne og snakket med henne. Det var ikke skummelt. Det gikk bra. Også hjalp det VELDIG at hun er ei utrolig god og snill dame. Vi er veldig heldige som har snille huseiere. Hun spurte til og med om jeg trives her og det gjør jeg så absolutt. Jeg føler meg mer hjemme her enn noe annet sted. Og den følelsen av å sitte her ute og se utover landskapet er helt fantastisk. Vi har en helt sinnsyk utsikt fra leiligheten. Det er rett og slett vakkert. Når vi en gang flytter herfra så er det utsikten jeg kommer til å savne mest.
Er det noe jeg ikke kommer til å savne så er det flyene som skal til Gardermoen. De flyr så lavt at jeg får panikk hver gang jeg hører dem. Jeg har ennå ikke blitt vant til at det kommer fly hvert 5 minutt. Helt ærlig vet jeg ikke om jeg noen gang kommer til å bli vant til det fordi jeg har en frykt som sitter så langt inne, men ingenting er vel umulig?
