I går tok vi et siste farvel med våres kjære, vakre Jennie. Det var en tung stund og mange tårer ble felt, men en nydelig begravelse som passet Jennie var det så absolutt. Hver minste lille detalj lyste det Jennie av. Hun lå i en grønn kiste med vesken og capsen sin oppå. En ulvefigur jeg hadde gitt foreldrene til jul en gang var også pyntet med på kista. Til slutt en liten militær lekebil. Rundt stod det blomster fra både familie og skolen hun gikk på. 2 store bilder av den vakre jenta var satt opp i bakgrunnen. Det var helt perfekt pyntet i mine øyne. Jeg tok et bilde av dette, men jeg ønsker ikke å dele det her. Bildet vil jeg kun bruke i minneboka jeg skal lage. For minner det har vi så mange av selv om hun bare ble 13 år gammel.

Under begravelsen ble det holdt mange fine taler, men det var Frode sin som traff meg hardest. “Vi var 4, det er vi fremdeles” og det er jeg så enig i. I hjertene våres lever hun videre. Min kjære bror! Du og din familie har vært så sterke, modige og åpne hele veien. Det står det så mye respekt av og jeg er så stolt av å være dine søster. Dere betyr alt for meg og jeg er så utrolig glad i dere. Jeg håper at tiden kan lege dette såret og at kun de gode minnene er igjen til slutt. Tenker på dere fra jeg står opp til jeg legger meg. Ta godt vare på hverandre og bruk tiden til å ta det med ro nå.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Mitt vakre tantebarn Emilie. Du er den sterkeste jenta jeg har møtt. Tante er så stolt av deg. Du viser gang på gang at du er ei jente med bein i nesa og masse mot. Bare det at du stod der oppe og leste fra kransen er så tøft gjort av deg. Nydelige, gode og fantastiske Emilie. Masse klemmer sendes til deg i denne tunge tiden. Tante er så ubeskrivelig glad i deg.

På begravelsen var det samlet over 500 personer. Det var medelever, venner, familie og folk som hadde hjulpet til i leteaksjonen. Det var så mange som var der for å vise sin støtte. Det var så vakkert å se at så mange mennesker tok seg tid til å støtte familien, si farvel en siste gang til Jennie og noen også turte å stå der oppe og holde de vakreste talene. Det ble også vakker musikk som passet Jennie. Min favoritt ble If I die young. Den fikk meg til å strigråte, men når jeg så på bildet av Jennie og inn i øynene så ble jeg helt rolig. Det var et magisk øyeblikk jeg ikke kommer til å glemme.

Når det var på tide å bære kista ut så var det bl.a brødrene mine som bar. Den ble satt på militærbilen som ventet utenfor. Og med kista på bilen kjørte den forsiktig bortover og vi fulgte etter. Når kisten hadde kommet frem til kirkegården var det tid for å legge på roser. Jeg gikk bort til kista og la på rosen. Jeg tenke for meg selv “farvel Jennie. Utrolig glad i deg” og gikk tilbake. Det var da jeg virkelig kjente at hjertet blødde for Jennie. Tårene trillet og beina ville nesten ikke holde meg oppe. Kista ble senket og det er da jeg viiirkelig var glad for at broren min, Michael stod ved min side. Han holdt rundt meg og søsteren våres. Tusen takk for at du var der for oss! For hadde det ikke vært for broren min så hadde nok beina mine svikta og jeg hadde ligget på gresset. Det å se kista bli senket var det verste av alt.

Jennie kan hvile i fred, men vi som sitter igjen med sorgen av tapet på Jennie må finne en ny vei, en ny måte å leve på uten henne til stede. Dette er tungt, men sammen kan vi klare det. Vis vi støtter hverandre så kan smerten bli borte og de gode minnene bli igjen.

Jeg bestemte meg egentlig ganske fort at jeg skal besøke graven til Jennie på hennes bursdag nå i mars. Jeg skal også ha en minnetatovering. Jennie var ei helt spesiell jente. Hun var blid, omtenksom, elsket dyr, ville at alt og alle skulle ha det bra. Det var ei jente med så mange drømmer for fremtiden. Det var ei jente med et så fantastisk smil som smittet over på alle som så det. Jennie var ei jente som strålte som solen. Og nå er Jennie den vakreste engelen.