Bedre lykke neste gang

Da har vi endelig fått bildene hjem og var så klare for å dra en liten tur ut. Hva skjer? Jo, jeg får sykt vondt i magen og kan ikke dra noe sted. Bare enda en fantastisk ting med å være jente. Det er bare så typisk. Så samboeren min tok en tur alene sånn at han får testet ut bilen og kjenner hvordan den er å kjøre. Og jeg må være hjemme, ligge dobbelt og håpe at disse smertene snart gir seg. Dette er det verste som finnes. Jeg kan klare å takle depresjon og angst. Ja, til og med fibromyalgien på sitt verste, men mensensmerter skulle jeg ønske at jeg slapp. Det har ødelagt så utrolig mye for meg opp igjennom årene og andre kvinner kan nok kjenne seg igjen i dette.

Så da ble det nok en dag på sofaen, mens resten av verden går videre. I det minste får jeg sett på film og kose meg litt, for samboeren min skal stikke innom butikken. For det er et par pakker jeg egentlig skulle hente på posten, som han nå henter for meg. Så da tar han også en tur innom butikken og kjøper litt godteri. Samme hvilken dag det er i dag. I april blir det ikke noe sånt så da får man kose seg litt nå i stedenfor.

Slik ble altså dagen i dag. Den begynte bra, men så ble det ikke så bra allikevel. I det minste vet man at systemet virker. Man må jo prøve å finne det positive i denne elendigheten. Ikke at det hjelper så mye med tanke på at jeg ikke ønsker barn og dette da er litt bortkastet for min del, men sånn er nå det.

Jeg håper at det vil bli bedre i løpet av dagen/kvelden sånn at jeg slipper å ha vondt helt til jeg skal legge meg, men som regel holder det på sånn frem til jeg sover det bort. Dette er heldigvis ikke like ille som det har vært. Når jeg var yngre og ikke gikk på p-piller så lå jeg i senga og gråt. Jeg måtte bli hentet fra skolen fordi jeg ikke klarte å sitte oppreist. Smertene ble bare verre og verre, helt til jeg fikk sove. Så jeg er veldig glad for at det ikke er fult så ille nå, men det er mer enn nok vondt til at jeg må holde meg hjemme. Hadde jeg dratt noe sted så hadde det tatt 2 minutter i butikken så måtte jeg gått ut i bilen og satt meg. Da ville smertene blitt enda verre og kvelden vil ville endt så ille at jeg vil ikke engang tenke på det.

Så her sitter jeg og prøver å slappe av i hele kroppen sånn at ting ikke blir verre. Rører jeg litt på meg så kommer smertene for fult. Ja, sånn er det å være kvinne med mensensmerter. Jeg missunner de som kan dra på jobb, trene og gjøre hva enn de vil. Det går ikke med min kropp, for å si det sånn. Så da ble det sofaen i dag, men humøret mitt er faktisk overraskende bra. Ingen vits i å ha et dårlig humør bare fordi man ikke kommer seg en tur ut. Det kommer jo andre dager. Frem til da ligger jeg på sofaen.

Følg bloggen på facebook HER

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg