Bedre hjelp til psykisk syke!

Planene i dag var klare. Jeg og venninna mi skulle ta bussen til Jessheim for at jeg skulle komme meg på DPS møtet. Jeg har ventet lenge på at jeg skal få hjelp med psyken. Jeg har fått avslag en gang fordi legen ikke hadde noe særlig å gå på. Jeg har brukt nesten 1 år på å finne hjelp og i dag skulle jeg få svar om det er mulig å få noe hjelp.

Jeg og venninna mi satt oss på bussen til Gardermoen. Der fikk vi spist litt frokost og slappet av før neste buss kom. Vi gikk ut og ventet i 10 minutter før bussen kom. Det var iskaldt ute og minuttene føltes ut som timer. Det var godt å endelig få satt seg i en varm buss når den endelig kom. En ny melding tikket inn i det vi satt oss. “timen din hos DPS Jessheim er blitt avlyst. Du vil bli kontaktet for ny time.” Jeg kjente tårene presset på og fikk venninna mi ut av bussen før den begynte å kjøre. Skuffelsen og depresjonen la seg seg som et teppe over meg. Frustrasjonen kom og jeg ble irritert over å ha dratt helt dit og brukt penger for å komme dit. De få pegene jeg hadde som kunne vært spart. I tillegg hadde venninna mi kommet hele den veien for å hjelpe meg. Alt var forgjeves.

Vi tok bussen hjem og fikk stablet beina opp bakkene. Utslitte og irriterte begge to for å ha brukt hele natten til å være våken og dratt ut tidlig på morgenen. Det var tungt å komme seg hjem. Beina mine ville nesten ikke bære meg. Vel hjemme la jeg meg ned på madrassen og sovna. Vi sovna begge to og våkna ikke før venninna mi måtte dra hjem igjen. Når hun hadde dratt fikk jeg og samboeren min spist litt og jeg fikk sett film før jeg igjen sovna.

Så sånn har nå dagen min gått. Jeg skulle egentlig til tannlegen om noen dager, men det må jeg bare droppe. Jeg har tannlegeskrekk og det tar mye energi, noe jeg ikke har for øyeblikket. Nå vil jeg fokusere på familien, meg selv og jobbe med sorgen jeg har inni meg. Derfor valgte jeg å ha full fokus på broren min sin bursdag som kommer snart. Det blir godt å se familien igjen. Kanskje få tankene over på noe annet enn DPS.

Dette er hvertfall et eksempel på hvor dårlig hjelpen innen psykisk helse faktisk er. Ventetiden er lang, man kan plutselig få avlyst 1t før møtet starter og mange får ikke den hjelpen dem trenger. Alle er like mye verdt og alle fortjener å få den hjelpen de trygler om. Jeg har ikke vært den flinkeste til å be om hjelp og ingen har noen gang vist helt hvor ille jeg har hatt det og hvilken kamp jeg har vært nødt til å kjempe. Flere ganger har jeg stått på kanten og nesten tatt farvel med alt og alle. Det har vært perioder av livet mitt jeg ikke har hatt lyst til å leve mer. Så når jeg nå oppsøker hjelp så er det faktisk med god grunn! Systemet i Norge MÅ bli bedre!

Vi måtte ta farvel med vår kjære Jennie og det går ikke et sekund uten at jeg tenker på henne. Jeg har blitt fortalt at jeg bør tenke på noe annet og slappe av. Men skal jeg være helt ærlig så føles det mye bedre å ha henne i tankene mine. Jeg bærer henne i mitt hjerte og det gir meg styrke. Jeg tror det å tenke på henne er det som holde meg oppe akkurat nå. Jeg kjemper ikke lenger denne kampen alene. Nå har Jeg styrke fra Jennie med meg og det trengs nå. Jeg tror hun er her og passer på oss alle sammen slik at vi igjen kan komme oss på beina.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg