Og vipps så var det borte

Nå vet jeg hvordan gubben føler det når han får lønning. Vi har blitt enige om at jeg skal betale maten også går det jo en del til busskortet. Når alt det er betalt denne måneden så sitter jeg igjen med 0,-. Det er faktisk helt greit, men jeg fikk ikke akkurat den følelsen jeg håpet på når første lønning tikket inn. Kanskje denne følelsen jeg tenker på kommer neste måned. Neste måned blir jeg jo betalt for en hel måned.

Jeg blir jo betalt for dagene mine og det i seg selv er jo veldig moro. Jeg legger så utrolig mye i jobben og stå på så de pengene er virkelig fortjent. Hver eneste krone er jobbet hardt for. Jeg jobber jo ikke bare fysisk, men også mentalt og psykisk. Jeg gjør ting, prøver å huske alt jeg har gjort i løpet av dagen og i tillegg pushe grensene mine LANGT utenfor min komfortsone. Når jeg klarer å stå bak kassa og være rolig selvom jeg ikke finner den tingen de bestiller så kjenner jeg at jeg blir litt stolt av meg selv for å klare å holde roen.

Alle som virkelig kjenner meg vet at denne jobben betyr alt for meg. Det er dette jeg har strevd for i mange år. Jeg gir alt og mer enn det fordi jeg vet hvor heldig jeg egentlig er. Jeg kommer hjem på kvelden og er helt utslitt, men allikevel ligger jeg i sofaen med et smil fordi jeg vet det blir bedre tider fremover.

Jeg har jo fri i dag og tenkte derfor at jeg skulle fortsette å rydde. Det er alltid noe å finne på så da får jeg spise litt frokost og sette i gang.

Har du også det sånn at prngene blir borte så fort du får dem inn på kontoen?

6 kommentarer

Siste innlegg