Da har man faktisk satt på en vask og satt noen bilder inn i album jeg har liggende. Det er ganske lenge siden jeg gjorde noe med dem nå så jeg tenkte jeg kunne hvertfall sette inn bilder på en side. Det gjorde jeg også. Vi har jo hatt flere bikkjer enn Oliver og jeg tok jo masse bilder av dem. Vi hadde 7 huksyer til sammen. 1 tispe, 1 hanne og 5 søte valper. Ja, vi hadde en hel huskyfamilie her. Så jeg gikk igjennom alle de bildene jeg har her og satt inn noen i albumet. Jeg savner dem utrolig masse, men jeg tror det holder med vesle prinsen vi har nå. Det koster å ha hund jo større dem er jo mer spiser dem. Men jeg kjenner jo savnet når jeg går igjennom alle de søte valpebildene. De var jo så skjønne. Det rare er vel at så mye som jeg hadde valpene på fanget så gjorde dem aldri fra seg. De bare lå der og koste seg. Det var så herlig å ha 5 små valper her, men samtidig er det et stort ansvar og man blir knyttet til dem. Jeg kunne nok aldri ha tatt i mot et valpekull igjen for jeg elsker de små tassene og ville beholdt alle om vi hadde hatt råd. Jeg har i det minste minnene og alle de flotte bildene av valpene og de voksne. Her er da siden med de bildene jeg har satt inn i dag.

Den hvite huskyen er da Ulv og var faren til valpene. Han måtte vi desverre avlive fordi han var gammel og slet med hoftene sine. Det var med tungt hjertet at vi sa farvel til han. Det var en så trofast og god hund. Han var rolig og snill. Han gjorde aldri noe vondt eller galt. Men når han plutselig stod i buret og tisset mens han så på oss så skjønte vi at han begynte å bli for gammel. Han slet med å sove og hos dyrlegen hadde dem aldri sett noen sovne inn så fort. Tydeligvis var tiden hans inne den dagen. Han hviler nå i fred under jorden i hagen. Han fortjente en skikkelig avskjed og vi klarte ikke la han være igjen hos dyrlegen.

Ulv levde et langt liv med mye fart og spenning på et sted som leide ut sledeturer. Når han var for gammel til det ville dem avlive han, men heldigvis kjente vi han som egentlig eide han og fikk overta han. Ulv var med andre ord en pansjonert sledehund. Her fikk han lange turer i skogen nesten hver dag, masse leker, godbiter, bein og uenderlig kjærlighet. Han vil alltid være i våre hjerter og tanker. Han er dypt savnet og elsket.

Den lille hvite og svarte tassen som er masse bilder av heter Elvis. Vel, han het hvertfall det mens vi hadde han. Han var den vi egentlig skulle beholde, men den gutten gjorde som han ville og levde opp til navnet sitt. Han ulet natta lang, spiste opp teppet og tøy, var så hyper og rett og slett ikke noe vi kunne ta vare på. Så vi fant ut etter en stund at han måtte få et nytt hjem. Trist som fy, men forhåpentligvis har han kommet til et hjem der han kan trives og få den kjærligheten og oppmerksomheten han fortjener. Jeg skulle jo så klart ønske at vi kunne se han igjen, men hva er oddsen for det? Nei, jeg får vel bare håpe og tro at han har det bra. Resten av søskenflokken ble solgt ganske fort. Vi har kun hørt fra en eier som hadde valpen vi kalte pippi. Hun var prikk lik moren sin. Det var så søtt!

Har du hund eller har du hatt?