Mandags kvelden ringte ei venninne av meg, men da hørte jeg ikke mobilen pga. jeg så på åndenes makt. Jeg har ikke fått telefon fra henne på en lang stund så jeg tenkte det måtte være noe helt spesielt. Da mamma sendte meg melding og spurte om jeg hadde snakket med henne så viste jeg hva hun kom til å si. Så jeg ringte henne opp og fikk de gode nyhetene. Hun er gravid! Jeg ble jo så utrolig glad. Jeg hadde seriøst gledestårer i øyenkroken da vi la på. Hun skal faktisk bli mamma. Det er så utrolig koselig og jeg er så glad på hennes veiene. Det er veldig tidlig enda, men hun har alt vært på tidlig utralyd og hørt hjertet banke. Det høres helt magiskt ut. Da er det forhåpentligvis snart min tur. Jeg ønsker jo at barna våre kan være venner og leke sammen. Nå bor vi "langt" unna hverandre, men playdates hadde vært så koselig.

Nå sitter jeg igjen med sommerfugler i magen og dette er bare så koselig. Jeg føler at jeg eksploderer av følelser bare ved å tenke på det. Jeg unner henne, kjæresten og babyen i magen alt godt.

Kjære, søte deg!
Tusen takk for at jeg fikk denne herlige beskjeden og fikk dele den med mine følgere. Du er et fantastisk menneske og jeg håper vi snart kan møtes.  Det har vært så lenge siden sist. Jeg håper graviditeten blir et stort, fantastisk eventyr for deg og din kjære. Jeg gleder meg masse til å møte babyen som nå bor i magen din. Dette var som fyrverkeri, julaften og alt på en gang. Dette var så vakkert å få lov til å vite.
Store klemmer fra din venn, Cathrine

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

"Må englene passe på dere hele veien"

Det å få slike nyheter er jo utrolig koselig og jeg er jo så sinnsykt glad på deres veiene. Samtidig så har jeg prøvd å ikke tenke på graviditet og at vi har prøvd så lenge.

For 2 år siden ble jeg gravid i oktober. Jeg fikk positiv test 2 oktober og frem til slutten av november. Når jeg kom på tidlig utralyd så fant dem ingenting. Jeg hadde hatt blødninger 4 dager før og skjønte fort at det var da jeg hadde mistet. Jeg er på en måte glad for at det var så tidlig, men samtidig så var det hjerteskjærende. Jeg husker jeg falt ned på gulvet da jeg kom inn i gangen og bare gråt og gråt. Før jeg dro dit så var deg som om jeg hadde alt og når jeg kom hjem så hadde jeg mistet alt. Det var merkelig at jeg kunne føle så sterke følelser for noe som hadde vært inni meg i så kort tid. Jeg håper jo jeg skal få lov å oppleve dette, men akkurat nå er jeg bare så glad på deres veiene og vil heller fokusere på det. Jeg har treningen og trives med det. Om det skulle komme en liten spire i magen min også så ville det vært utrolig, men jo mindre jeg tenker på det jo mindre vondt får jeg i hjertet. Vi har jo prøvd så lenge, men nå skal disse tankene ut av hodet mitt og inn med de gode nyhetene.