For en natt det har vært. Jeg våknet kl. 05.00 og hørte det bare bøtta ned der ute. Det er ikke ofte jeg våkner midt på natta egentlig, men jeg ble nok vekt av det bråket regnet lagde når det traff hustaket. Det var jammen ikke lite som kom ned av gangen. Det som er så rart og artig er at det så vidt syns at det har regnet ute. Det er skikkelig rart at ett sted kan det bli fullstendig kaos, mens andre steder setter det så vidt spor fra slikt brutalt regnvær. Men etter å ha ligget å hørt på dette en stund så klarte jeg til slutt å sovne. Jeg stod opp for 20 minutter siden og har egentlig ikke fått gjort noe ennå. Vel, det er ikke HELT sant. Når jeg kom ned i stua fikk jeg en så utrolig god følelse og klarte rett og slett ikke slutte å smile. Det er jo så fint og ryddig her, i motsetning til gangen som jeg må igjennom hver morgen. Det er så klart noen småting som ligger på gulvet i stua og stuebordet må ryddes fra i går, men det er en STOR forbedring og nå skal jeg gjøre mitt beste for å holde det ryddig. Det er jo mye mer fristende og koselig å be folk til seg når hjemmet er ryddig. Hvem vet, kanskje det blir middagsgjester her om ikke så alt for lenge (når pengene igjen strekker til). Nå har jeg faktisk lyst til å få ryddet, vasket og ordnet så jeg kan invitere familie og venner hit igjen. Den motivasjonen er på plass hvertfall. Motivasjonen til å trene derimot er ikke her enda, men trene må jeg uansett. Nå er det jo mange måter å trene på. Jeg kan gå en tur, gjøre husarbeid, trene med treningsutstyret eller gjøre hagearbeid. Det å bevege seg litt igjennom hele dagen er det viktigste. Så i dag tenkte jeg å rydde det lille som er i stua og hive meg på rotet i gangen. Det må da gå ann å få et system der ute. Så derfor skal jeg gå igjennom alt mulig og se hva jeg kan kaste og selge, hva jeg skal ta vare på osv. Så da er dagens gjøremål satt opp. Det eneste som gjenstår nå er frokost.

Er ikke hawaiirosen nydelig? Den blomstrer nesten hele tiden. Så fort den ene blomsten visner så er det en ny knopp som er i ferd med å blomstre. Den er så vakker. Den gjør så mye ut av seg så den er veldig flott i vinduet.

I tillegg til alle de flotte orkidéene og alle de andre nydelige blomstene så er det blitt mer og mer hjemmekoselig. Heldigvis er det kun igjennom vinteren at alle disse pottene med alt mulig skal stå inne. For å si det sånn så tar det opp alt for mye plass. Det er egentlig plass vi ikke har. Nå står jo det aller meste på gulvet ved verandadøra. Jeg aner virkelig ikke hvor jeg ellers skal sette det. Det kan bli litt mye og etter at gubben ville prøve ut en del blomsterfrø så har det blitt liten plass til det som egentlig skulle stått i vinduene. Orkidéene har jo bevist at de kan stå hvor som helst, men så har vi jo andre planter som da egentlig trenger den plassen. Jeg får se om jeg får redusert litt i det store vinduet. Det blir rett og slett for mye. Det er jo ikke noe gøy når det går utover resten. Det blir rotete og ikke lengre pent å se på. Nei, her må det gjøres noe!

Men først blir det frokost!