for en stund siden så var vi å hentet en søt og morsom liten pusekatt. han var så herlig og hadde en utrolig flott personlighet. han fikk navnet gråpus fordi han var gråstripete, men også fordi jeg hadde en gråpus da jeg bodde hjemme. en dag kom gråpus (første katten min) hjem og var skikkelig aggressiv og rar. han var helt forandret. vi slapp han ut igjen etter å ha fått mat og etter det har vi ikke sett han igjen. så jeg ville ha en katt som så ut som gråpus fordi han betydde utrolig masse for meg. jeg var skikkelig nedfor da han aldri kom hjem igjen. jeg gikk rundt i gatene hjemme hos mamma og ropte på han, men han var ingen steds å se. så når jeg flyttet for meg selv så ville jeg ha en gråstripete pusekatt og det fant vi. verdens herligste skapning. han kom godt overens med hunden og alt var bare helt perfekt (trodde vi). alt gikk bra helt til denne lille rakkern begynte å spise på ledninger. han kunne jo tatt liv av seg selv eller det kunne begynt å brenne. en dag kom vi hjem til at han hadde tygd på tvledningen og tven stod i! da ble jeg passe redd så vi fikk tak i et kattebur og der fikk han være når vi ikke var i nærheten for det var jo ikke første gangen han hadde vært en pøbelpus. han hoppet opp på benken og spiste kjøtt som lå i poser, han begynte å klore og småbite uten grunn, men verste var ledningspising. han spiste mobilladere til frokost for å si det sånn. så da var det nok. han skulle ikke være innekatt for å si det sånn. så vi lot han være ute og da sluttet han med alle pøbelstreker inne. i stedenfor å plage vettet ut av matmor så skulle han følge etter andre som gikk tur med hunder (han elsket hunder) og stod gjerne og mjauet ved døra eller vinduet til folk. han gikk også inn i butikken ved oss (harj eg hørt). jeg var jo utrolig glad i han, men gubben begynte å gå lei av alt dette. vi måtte jo hente denne katten overalt. etter en stund begynte jeg også å bli lei av å måtte fortelle alle på facebook at det var min katt som hadde tatt seg en tur. men jeg så jo også at katten ble plukket opp på veien når han egentlig fulgte etter meg når jeg gikk tur. jeg tørr jo ikke gå bort til folk og rope “hei, det er min katt!” så da ble det å måtte forklare folk på facebook at den katten er min. la den få være i fred, ikke plukk den opp osv. dette begynte å gå utover psyken og jeg ble irritert, sliten og ganske forbanna på de som ikke lot katten min få gå i fred. så da var det bare èn ting å gjøre til slutt, jeg måtte gi han bort.

jeg savner han utrolig mye, men jeg har noen bilder av han som jeg kan se tilbake på og de tenkte jeg at jeg skulle vise til dere. han var faktisk utrolig fotogen og stilte gjerne opp til en photoshoot på verandaen. så her får dere se en ekte sjarmør.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

har du noen dyr?
har du måtte gi bort/selge/omplassere et av dine dyr? hvorfor?

#katt #pusen #gråpus #bilder #fotografi #fotogen #omplassering #gibort #savn