Jeg er ikke så flink til å følge med på datoer og dager, men i dag fant jeg ut at det er fredag den 13. Uhh… skummelt! Siden det er dagen for overtro så kan vi jo ta en liten eventyrstund. Men her er det ikke noen eventyr som er diktet opp. Nei, i dag skal jeg fortelle dere om noe som faktisk har skjedd meg. For i løpet av livet har jeg opplevd ting jeg ikke kan forklare. Ting som nesten har skremt livet av meg. Så om du tror på spøkelser så burde du absolutt få med deg disse historiene fra mitt liv.
1. Frem og tilbake
Det var en helt vanlig dag. Jeg og mamma satt i stua å snakket. Hun spurte om jeg kunne hente noe og jeg gikk bort å hentet det. Jeg kom borti en prismelampe som hang på veggen. Selvfølgelige begynte prismene å gå frem og tilbake. Jeg tenkte ikke noe mer på det og gikk å satte meg. Mamma fulgte med på prismen i ca. 15 minutter og den gikk frem og tilbake i samme fart hele tiden mens vi satt å spilte yatzy. Hun sa det til meg og jeg begynte å se på den jeg også. Det sluttet aldri og det var ingen i nærheten som kunne ha dyttet borti den. Jeg studerte den nøye mens den gikk frem og tilbake. Den saknet ikke farten, men bare gikk i samme tempo hele tiden. Etter 30 minutter begynte det å gå kaldt nedover ryggen på meg og jeg bestemte meg for å gå bort å stoppe den. Da jeg kom bort ble skikkelig redd og begynte å skjelve. Jeg tok tak i prismen og fikk stoppet den. Da tok det slutt og det har aldri skjedd igjen. Vi prøvde med en av de andre prismene, men den stoppet etter en liten stund. Kan det ha vært noen eller noe som gjorde at den gikk sånn?
2. En stemme sa “Cathrine”
Mamma gikk ut og hang opp klesvasken på tørkestativet, mens jeg satt inne i sofaen. Det var bare oss hjemme den dagen. Det var helt stille rundt meg da jeg plutselig hørte noen si navnet mitt. Det kom fra verandadøra så jeg snudde meg for å spørre hva det var. Kanskje mamma trengte hjelp med klesvasken eller noe. Men når jeg snudde meg så stod det ingen der. Kunne hun ha falt og ropt på meg? Jeg gikk ut på verandaen og så at mamma stod og hengte opp klærne. Jeg spurte om hun hadde ropt på meg, men det hadde hun ikke. Jeg fortalte at jeg hadde hørt noen si navnet mitt og at det hørtes ut som noen stod i døra. Jeg snudde meg ganske fort så de kunne ikke ha stukket av uten at jeg så det. Hun svarte bare med at hun ikke hadde ropt på meg. Men i ettertid har vi snakket om det da det har skjedd andre ting i huset som ikke kan forklares. Som at en skygge sitter på soverommet til søstern og ser på når hun sover. Og med tanke på at jeg hørte en stemme si navnet mitt fra verandadøren så har vi kommet frem til én ting. Det kan faktisk være bestefar som gikk bort i 2000 (rett etter at søstern ble født). Han pleide å gå rundt huset og gå inn verandadøren om sommeren om ingen åpnet hoveddøren. Når jeg tenker tilbake så kan det ha vært en lys mannsstemme. Hvem vet, kanskje det er han som passer på søstern også. Kanskje han går igjen og passer på dattern sin og barnebarnet. En ting er sikkert, det huset gir meg frysninger!
3. Løper ved sengen
Det var natt og jeg skulle sove, men jeg klarte ikke å lukke øynene. Jeg var egentlig ikke trøtt heller. Rommet var helt mørkt og det var helt stille. Vel, helt til noen/noe løp fra den ene sengekanten til den andre. Det var som om en baby (størrelsen) skulle løpt som en voksen mann. Det var raske, men korte steg. Det kan ikke ha vært noe aom falt ned fra sengen for det var en bevegelse som bare føtter kunne lagt. Jeg lå helt stiv av skrekk i det som føltes som en evighet. Jeg bare lyttet etter noen lyder, men det kom ikke flere. Da jeg endelig klarte å bevege meg løftet jeg dynen forsiktig over hodet og lå der uten å lage en eneste lyd. Til slutt var jeg så utslitt at jeg sovnet uten å kjenne det selv. Jeg fant aldri en logisk forklaring på det, men det skremte vettet av meg.
Alt dette har skjedd i samme hus. Det er godt mulig at det finnes en forklaring på alt dette og noen tror sikkert jeg innbiller meg det, men jeg liker ikke å sove i det huset. Uten å ha snakket om det jeg føler når jeg dusjer så har søstern min opplevd nøyaktig det samme. Jeg hatet å lukke øynene på det badet for det var akkurat som om noen stod rett utenfor dusjen og bare ventet. Og når søstern min forklarer det til meg så forteller jeg at jeg opplever nøyaktig det samme. Man føler man skal se noen i speilet, som om noen skal ta tak i deg i dusjen vis du lukker øynene og som alltid følger med deg. Innbildning? Vel, det er opp til hver enkelt å bedømme. Men i mine øyne er det skikkelig ekkelt. Badet og hele 2 etg. Hva det er? Vel, det er litt vanskelig å si. Uansett gjør det meg skikkelig uvel… bare av å tenke på det.
Har du opplevd noe merkelig? Noe du ikke kan forklare? Kom med din historie i kommentarfeltet. Jeg vil gjerne høre om det!
God helg 🙂