Siden det ble så mye i går er ikke bare jeg utslitt, men gubben har nesten ikke fått sove og har vondt i hele kroppen. Han har sovet til sammen 4t i natt og det er ikke mye. 1t i senga og 3t på sofaen. Så når jeg kom ned så våknet jo han. Heldigvis har han vett til å gå opp å legge seg og der skal han få ligge i fred frem til han våkner igjen (vis han får sove). Han sier det strekker og verker over alt i kroppen. Det vet jeg alt om, det er så å si hele livet mitt det. Å våkne utslitt og vondt i kroppen er absolutt ikke noe morro. Og han som er vant til å stå opp tidlig og holde på fra morgen til kveld syns nok dette er 10 ganger verre enn jeg som lever med det hver eneste dag. Jeg har blitt vant til å gjøre ting på min måte slik at kroppen ikke blir ødelagt. Jeg har forstått at det finnes grenser og at noen dager er verre enn andre. Han med så mye energi og fingrene som klør etter å gjøre noe, må det jo være helt grusomt for. På en måte så forstår jeg han og syns jo synd på han!! Ikke missforstår, men noen ganger er mannfolk litt sytete når de plutselig blir syke eller får vondt. Kan jo ta et par eksempler.
Meg i fjord sommer: når vi jobbet med trappa så gikk ryggen til helvete og alt jeg gjorde var å sette meg ned. Jeg prøvde gang på gang å komme meg opp fra den stolen for å hjelpe gubben med trappa, men ryggen hadde virkelig sagt pang. Jeg sa ikke et kvekk. Gubben banna og søyt for at ting ikke ble slik som han ville ha det.
En annen ting fra fjordårets sommer. Jeg stod å spadde jord og leire i trillebårer. Ryggen verka, men jeg klagde ikke. Han derimot stod å banna mens han drenerte fordi knotteplasten ikke stod stille. Når jeg ikke klarer å løfte noe eller ting ikke går slik jeg vil så begynner jeg bare å le. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal bli sur. Jeg snakker med gubben om alt dette og sier at å banne og bli sur ikke hjelper, men i mannfolks øyne så hjelper det vist. Sikkert både menn og kvinner som banner og som syns det fungerer fint, men jeg skjønner ikke hvordan det å bruke energi på å bli sint kan hjelpe noe på arbeidet.

Gubben er en fantastisk snill og god mann, det er ikke noe å si på der. Men han kan fort bli sur på ting som ikke bryr seg… altså jord og stein blåser i hva du sier til dem, de er forsatt like tunge.

Men nå sporer jeg helt av. Jeg fortalte dere at gubben ikke var helt i form og har gått å lagt seg oppe. Så da sitter jeg og vesle knøtt(hunden) i stua da. Jeg vet ikke hvordan dagen blir i dag, men jeg vet at jeg skal gjøre minst mulig. Kanskje få ryddet litt og brettet tøy, tatt en klesvask og funnet ut hva jeg skal ha til middag. Det er forsatt veldig tidlig på dagen så det er ennå god tid til å finne ut hva man skal gjøre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse