For en morgen. Jeg hadde jo håpet å få sove lenge i dag, men det gikk jo ikke. Når jeg skulle sove i går kveld så klarte jeg ikke det heller. Enda jeg var så sliten at jeg så vidt klarte å bevege på meg. Denne kroppen gjør meg sprø. Det kjennes nesten ut som om kroppen min ikke vil at jeg skal føle meg frisk og lager alltid et eller annet for å ødelegge for meg. Hvertfall sånn det føles til tider. Gang på gang prøver jeg å lytte til kroppen, men så plutselig skjer det noe som absolutt ikke har noe med å ikke lytte til kroppen å gjøre. Så ender man opp med å ligge rett ut. Livet mitt er så fantastisk…
Jeg prøver hvertfall å gjøre det beste ut av dagene. Selvom det betyr å ligge rett ut, spise frukt og se på tv. Det er hvertfall bedre enn ingenting. For i dag våknet jeg opp med like lite energi som i går. Kroppen min klarer nesten ikke holde seg oppe og jeg føler meg absolutt ikke bra. Så da er det vel ikke så mye annet å gjøre enn å ligge her og samle krefter. Denne gangen er det hvertfall ikke depresjonen som har tuklet med kroppen min. Ikke er det fibromyalgien heller. Jeg takler bare stress VELDIG dårlig. Det var nemlig det som skjedde her om dagen. Jeg stresset i butikken sånn at vi skulle rekke bussen hjem igjen i stedenfor å vente 30 min på neste.
Når jeg stresser så er det ikke bare litt stress. Kroppen min gjør det til en ekstremsport bare for å gjøre mest mulig skade på kroppen min. Høres gøy ut, ikke sant? Det er ikke første gangen jeg har stresset så mye uten grunn. Som regel blir det helt svart og kroppen bare gjør det den må, andre ganger knyter magen seg og jeg får skikkelig vondt. Jeg blir fysisk dårlig av stress. Derfor har jeg alltid prøvd å ikke stresse. Jeg har tenkt sånn at hvis jeg ikke rekker det så er det greit. Det er verre hvis jeg stresser. Jeg vet hva som skjer. Desverre glemte jeg det nå og ting gikk skikkelig galt. Jeg har vondt i hele kroppen og jeg er helt utslitt. Det var ikke verdt å stresse for 2 kurver jordbær. Når jeg endelig kom hjem og fikk lagt meg ned så var det dette jeg tenkte. Det var ikke verdt det. Å ligge rett ut uten å ha noe valg er som å være sperret inne i et lite bur og ikke ha muligheten til å røre på deg.
Jeg som hadde store planer om å gå den lange turen, plukke blåbær og utfordre meg selv. Vel, det kan hvertfall strykes av listen nå. Jeg håper bare jeg er bedre neste uke for sånn her orker jeg ikke ha det lenge.
Så her ligger jeg da. Rastløs og lei av alt som skjer med denne kroppen. Jeg har fått mer enn nok av stress, angst, depresjon, fibromyalgi, frykt for ditt og datt… Jeg er så lei av å leve sånn som dette her. Alltid kommer det noe i veien for at jeg skal jobbe med meg selv og bli bedre. Det er noe jeg ikke klarer å forstå. Hvorfor? Jeg jobber med én ting også blir jeg verre på en annen ting. Ikke lett å bli klok på dette her.
Dagen i dag kommer til å bli vanskelig. Jeg kjenner det på hele meg. Dette er ikke en bra dag. Så da er det bare å puste med magen og håpe at morgendagen blir bedre. Også får jeg bare kjempe meg igjennom denne dagen. Vi får se om jeg klarer å finne noen positive tanker i dag. Se om det er noe inni hodet mitt som ikke er så sykt deprimerende. Frem til da får jeg gjøre mitt beste på å gjøre denne dagen helt ok. Noen forslag?
