Samboeren min kommer hjem og jeg ligger fortsatt i senga. Siden han måtte på møte via pcen så hoppet jeg opp, fikk kledd på meg og kom meg ut i stua. Han hadde vært i postkassa og det ventet det en pakke til meg. Jeg åpnet opp pakken og inni der fant jeg den siste boka jeg har ventet på og ikke fortalt om. Det er en bok jeg syns høres veldig spennende ut og jeg gleder meg veldig til å begynne og lese. Nå har jeg jo noen bøker å velge mellom og kommer ikke til å kjøpe noen flere nå, hvertfall ikke på en stund.
Når jeg så på åndenes makt så var Gro-Helen Tørum min favoritt. Det å kunne kjøpe boken hennes og lese om hennes barndom osv. Er veldig fint og jeg er veldig spent på denne boka. Det er jo så klart en ganske stor diskusjon bak dette med ånder og uforklarlige hendelser. Jeg har nok opplevd litt for mye til å ikke tro at det er mer mellom himmel og jord. Samboeren min derimot er helt motsatt. Jeg syns allikevel det kan være spennende å høre hva han mener om ting jeg har opplevd og hvordan han vil forklare det.
Nå skal dere få høre om 3 hendelser som faktisk har skjedd meg. Det er jo ikke veldig lenge siden jeg fortalte dere om ballongen på bursdagen til brodern så den tar jeg ikke opp i dag, men det er absolutt ikke den eneste historien jeg har å fortelle. Så her kommer 3 hendelser som har skjedd meg og som jeg ikke har funnet et godt svar på.
1. For lenge siden satt jeg hjemme i sofaen hos mamma. Jeg var den eneste som var hjemme og inne i huset. Mamma var ute og hang opp tøy. I den ellers stille stunden hører jeg plutselig en stemme si “Cathrine” og jeg snur meg mot den åpne balkongdøra. Der stod det jo ingen. Jeg går ut til mamma og spør er om hun hadde ropt på meg, men det hadde hun ikke. “Merkelig. Jeg hørte navnet mitt helt tydelig bli sagt” sier jeg. Mamma løftet bare på skuldrene og sa igjen at det var ikke hu som hadde ropt. I ettertid lurer vi jo på om det er bestefar (pappaen til mamma) som har tatt seg en tur. På sommeren pleide han alltid å gå rundt huset og inn verandadøra. Det er faktisk den eneste gangen jeg har vært helt rolig inni meg når noe sånt har skjedd. Kanskje det var han. Søstern min har jo sett en tynn mannskikkelse sitte på skrivebordet. Så ja, kanskje det er far som passer på. Far fikk se søstern min en gang før han døde. Hun var nyfødt og han satt bare ved siden av henne og så på henne. Så hvis det faktisk er far som sitter å ser på henne sove så er jo det på en måte veldig fint, men kanskje ikke for henne som opplever det.
2. Det har skjedd mye uforklarlig hjemme hos mamma og også denne hendelsen skjedde i stua. Mamma hadde fått ei vegglampe etter tanta si. En dag vi så bort på den så stod den ene pynten på lampa og svingte frem og tilbake, frem og tilbake. Den stoppet ikke. Det var samme bevegelsen hele tiden. Ikke gikk den saktere og ikke fortere, bare samme tempoet hele tiden. Vi satt å så på den ganske lenge uten at det ble noe forandring og mamma syns jo det er gøy å tulle med meg. Jeg vet jo at det ikke er noe farlig, men allikevel er det jo litt ekkelt å oppleve sånt, særlig når den lampa kommer fra hennes avdøde tante. Så til slutt reiste jeg meg opp og fikk stoppet den. Jeg tenkte bare “Hvis den begynner igjen nå så går jeg”. Det gjorde den heldigvis ikke.
3. En kveld hjemme på barnerommet lå jeg og skulle sove. Det var helt mørkt og jeg så ingenting. Før var jeg nemlig ikke redd for noe og sov gjerne med et helt mørklagt rom. Etter denne hendelsen så gjør jeg ikke det mer. Jeg lå i senga og det var helt stille. Plutselig hører jeg noen/noe løpe fra den ene siden av senga til den andre. Jeg fylles med en ekkel følelse bare ved å skrive det nå. Da dette skjedde lå jeg stiv av skrekk. Jeg klarte ikke tørr meg, jeg var helt lammet av frykt. Sånn lå jeg vel 1 time. Jeg klarte ikke bevege en muskel og jeg turte så vidt å puste. Når jeg endelig klarte å rive meg løs fra frykten så løp jeg bort og skrudde på lyset. Aldri har jeg sovet med lyset av i det huset igjen. Jeg er faktisk livredd for at noe sånt skal skje igjen. Det var ofte at jeg tenkte at jeg kunne ha mistet nøklene på gulvet fordi dem hadde en lang kjetting og kunne kanskje hørt sånn ut, men når jeg prøvde det så var det ikke i nærheten. Det var faktisk som høylytt løping over gulvet. Det var ikke mus i veggen eller noe sånt. Ja, jeg har tenkt ganske nøye igjennom dette fordi jeg ikke vil at det skal være sant. Allikevel tror jeg nok ikke det finnes en enkel forklaring på akkurat den hendelsen der. Jeg vet hva jeg hørte. Så den opplevelsen var ikke noe gøy å oppleve. Jeg blir som sagt helt ekkel i kroppen av å tenke på det den dag i dag.
Ellers så har jeg alltid en skikkelig ekkel følelse av at noen prøver å gripe etter beina mine når jeg går opp trappa hjemme hos mamma. Det er som om noen står under trappa og skal ta tak i føttene og dra meg ned. Jeg får også en ekkel følelse i dusjen der. Når jeg står i dusjen så føles det ut som om noen ser på meg og det er så ekkelt å ha den følelsen. Jeg har aldri kjent det her eller i Modum. Ikke engang i leiligheten på Konnerud. Kun i huset til mamma. Det syns jeg er veldig merkelig siden huset er nesten like gammelt som meg og kun vi har bodd i det, men det er noe ekkelt i det huset som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Søstra mi har det på samme måte og når hun fortalte at hun følte de samme tingene som meg så fikk jeg frysninger. Jeg har også hørt at den broren min ikke liker det ene soverommet så noe merkelig skjer nok i det huset som vi ikke helt har funnet ut av.
Har du opplevd noe du ikke kan forklare?
Tror du på sånt?
