Jeg skulle kjøpe bursdagsgave til søstra mi som faktisk fyller 20 år i August. Så begynner jo jeg å tenke. Jeg kan faktisk ikke tro at det har gått 20 år snart siden vi fikk møte henne på sykehuset for aller første gang. Lille meg var skikkelig stolt storesøster. Jeg hadde jo mast masse på å få ei søster og syns jo det var kjempe stas. I snart 20 år har jeg vært utrolig glad i lillesøstra mi og det kommer jeg alltid til å være. Hun kan irritere vettet av meg og gjøre meg sprø, men hun vil alltid være den beste “gaven” jeg har fått for å si det sånn da. Hun er utrolig lett å snakke med og vi har hatt det kjempe koselig sammen. Jeg savner henne alltid utrolig masse når vi ikke er sammen og det beste av alt er at vi er så utrolig ulike. Det at vi er så ulike gjør det jo mer interessant å ha samtaler, dra ut sammen osv. Jeg må jo si at det har nok ikke alltid vært like greit å være henne, men samtidig har jeg prøvd å støtte henne og trøste henne hvis hun har trengt det. Kanskje vi har blitt mer close det siste året, men jeg har hvertfall alltid vært kjempe glad i henne og hatt et ønske om å beskytte henne og alltid være der for henne.
Det var en lang periode da hun vokste opp at jeg følte at jeg mistet henne litt. Jeg hadde flyttet ut og hun hadde sine ting å holde på med. Så det var veldig tøft for meg å bo for meg selv, ikke føle at jeg hadde kontakt med søstra mi på samme måte og i det hele tatt kjenne at vi skle litt fra hverandre. Det husker jeg gjorde veldig vondt for meg. Det tok litt tid før jeg kjent at ting ble bedre mellom oss. Noen ganger var det helt greit, mens andre ganger virket det som om jeg ikke kjente henne lengre.
I fjord var vel egentlig da alt endret seg. Jeg flyttet hjem og vi hang mer sammen. Vi kunne snakke med hverandre om alt og jeg følte at jeg ble mer kjent med henne. Det er rart hvordan man får opp øynene og plutselig ser at man ikke kjenner sin egen søster så godt som man trodde. Så da begynte jeg å ta tak i meg selv fordi det var absolutt ikke et slikt forhold jeg ville ha til min egen søster. Nå føler jeg at forholdet mellom oss er sterkere enn noen gang. Endelig føler jeg at jeg kjenner søstra mi. Og det beste av alt er at vi har jevnlig kontakt på sosiale medier, men jeg må jo si at det å bo i samme hus som henne har ikke vært like lett. Det kommer nok av at vi er såpass forskjellige. Så hvis jeg gjorde eller sa noe hun ikke likte så var hun ut med klørne. Og meg med mitt temperament kunne det fort bli ganske slitsomt for begge 2,men jeg må jo si at jeg er glad jeg fikk den tiden hjemme hos mamma og søstern. Vi hadde nok ikke hatt det så bra mellom oss som vi har det nå.
Jeg tror egentlig at den største grunnen til at det ikke var så bra mellom oss før var på grunn av hvordan jeg hadde det med meg selv og hvordan Jeg hadde det rundt meg. Fordi når jeg først hadde besøk av søstra mi så var det veldig dårlig stemning hjemme og det merket også søstra mi. Det var ikke like gøy å ha noen på besøk da. Jeg følte på en måte at jeg ikke fikk lov eller at det var feil at jeg hadde noen i mitt eget hjem, men sånn er det heldigvis ikke lengre. Nå er det egentlig bare corona som har vært problemet. Vel, det og at vi ikke har bra nok møbler til at mamma og søstern kan komme på besøk. Så vi må nok skaffe oss en behagelig sofa etterhvert. Vi må bare se hva som skjer i sommer og fremover. Det er en litt usikker periode fremover i forhold til samboeren og jobb. Det intervjuet han var på gikk vist ikke så bra, men jeg er helt sikker på at han finner noe annet og de som ansetter han vil være kjempe heldige!
