I dag måtte jeg skille 2 sukkerertplanter fordi dem hadde vokst ganske nærme hverandre. Det var ikke lett siden røttene har blitt så store, men jeg tror det gikk fint. Nå har jeg til sammen 9 sukkerertplanter. Det holder for i år. Jeg venter forsatt på tomaten, agurken og rødløken, men siden det ikke er vanlig frø så tar nok dette litt lengre tid. I tillegg har gubben prøvd på avlegger fra okidé. Det blir veldig spennende å se om fungerer. Han så på en haug med videoer på youtube før han endelig fant ut en måte å gjøre det på. En potet!? Utrolig hva poteter kan brukes til. Vi vet jo ikke om det fungerer ennå, men vis det gjør det så er jo det utrolig stilig! Han stakk bare en av kvistene til orkidéen ned i en potet. Vis dette går bra så må vi prøve det flere ganger! Det høres veldig rart ut, men hvem vet… kanskje det faktisk går. Da er det i såfall mange penger spart og et vellykket eksperiment. Følg bloggen min videre så finner vi det ut sammen!

Så nå har vi en del eksperimenter gående her og det blir veldig morro å se om vi får det til. Jeg er jo veldig glad i blomster og planter. Jeg har alltid likt naturen, særlig våren med hvitveis, hestehov og blåveis. Jeg har egentlig ikke tenkt over hvorfor jeg er så fasinert av dette og hvor det kommer fra (i forhold til slekt og dna), men her om dagen snakket jeg med moren min som fortalte meg om bestemor. Jeg finner alltid noe nytt om henne som jeg ikke viste om fra før. Hun jobbet nemlig som gartner (en gang i tiden) da hun levde. Ikke rart hun hadde så grønne fingre og alltid flott hage! Hun hadde nok noen triks oppi ermet for at blomstene skulle være så fine hele tiden. Jeg husker hun holdt på mye i hagen da hun hadde ork og kropp til det. Så det er faktisk der jeg har fått det fra. Jeg elsket å se på alle de flotte blomstene hennes. Hun hadde flere nydelige blomsterbed som alltid var velstelte og full av liv. Hagen var delt opp i flere og nederste delen var pæretrær, et stort morelltre og et stort epletre. Mmm… den frukten var så utrolig god! Om våren var det stappfult av blomster på trærne, det var så nydelig. Jeg ville gitt hva som helt for å få sett det en gang til. Det var som et eventyr. Desverre har sønnen til bestemor og bestefar tatt over huset og ødelagt hele hagen. Ingenting er som før, men når jeg lukker øynene kan jeg forestille meg at jeg går i hagen og inne i huset slik det pleide å være. Jeg husker hver minste lille detalj. Gårsplassen med den gulblomstrete hekken, busken full av hvite blomster, steintrappen som gikk ned til hagen med alle trærne, blomsterbed rundt huset, kjellerlemmen ned til kjelleren med verksted, vedrom og en bratt trapp opp til den lille gangen. Jeg husker lampa i innerste gangen, kaffetrakteren og lukten av kaffepulveret. Bildene av oss barnebarn som hang over en nydelig lys brun benk. Den nydelige lampa ved verandadøra og den litt vel gamle steinverandaen med sprekker ytterst der bestemor alltid satt i sola med de  fine solbrillene sine. Jeg har virkelig mange nydelige minner der. Vis jeg skulle skrivd om alt jeg husker så ville du sittet og lest dette innlegget til ut i neste uke. Når jeg setter meg ned sånn og tenker tilbake så blir jeg helt borte. Helt siden jeg var bitteliten så har jeg alltid vært mye hos bestemor og bestefar. Jeg har faktisk flere minner der enn noe annet sted. Hun var som en mor nr. 2 for meg. Jeg savner henne masse og tenker på henne hver dag. Derfor ville jeg gjort hva som helst for å oppleve en dag med henne en siste gang. Jeg ville vist henne alt som jeg har gjort og hva vi har fått til her. Samtidig så føles det ut som hun er her hver gang jeg tenker på henne. Jeg håper jeg ser henne igjen når det er min tur å forlate dette livet. Ingenting ville gjort meg mer lykkelig enn å kunne gi henne en klem igjen.

Dette ble et veldig emosjonelt innlegg, men det var veldig godt å få skrivd det ned. Så håper jeg dere vil være med og se hvordan grønnsakene og orkidéen blir fremover. Jeg syns i allefall dette er utrolig spennende.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne