Dette er helt sprøtt. Jeg våknet egentlig ganske tidlig i dag, men var veldig utslitt. Allikevel fikk jeg holdt meg våken og jeg satt å spiste frokost sammen med samboeren min. Så kjente jeg at kroppen bare ble mer og mer sliten så jeg tenkte at jeg kunne gå å legge meg i stua og se på film eller noe. Jeg fikk lagt meg ned, men etter det husker jeg ikke så mye. Så sliten var jeg at jeg sovna og jeg våkna ikke før klokka hadde klart å bli 18:00. Når jeg våknet opp og så hvor mye klokka hadde blitt så skjønte jeg ingenting, men da trengte vel kroppen litt hvile da. Nå føler jeg meg faktisk mye bedre. Jeg skulle til å skrive “og klar for en ny dag” men dagen er jo snart over. Utrolig at jeg har klart å sove bort hele dagen. Jeg klarer faktisk ikke finne ord. Det er bare helt uvirkelig.
Nå er hvertfall planene å bare ta det rolig. Det kommer en dag i morgen også. Jeg tenker at kvelden i dag blir fylt med film og lesing. Den boka har virkelig gitt meg tilbake leselysten. Og mens jeg har en rolig og fin kveld i stua så har samboeren min planer om en livestream der han skal spille noen sanger. Han har en utrolig fin stemme så jeg tror det blir utrolig fint for andre å kunne høre på. Også ønsker jeg han masse lykke til.
Det er veldig fint å kunne ha et forhold der ting er veldig avslappende. Vi trenger ikke bruke all vår tid sammen, men når vi er sammen så har vi det veldig fint. Jeg syns jo det er viktig at man gir hverandre plass og tid til andre ting også. Han har musikken og spilling som han liker å holder på med. Jeg får derfor muligheten til å lese, tegne eller hva det måtte være. Nå har jeg hatt et stort fokus på å jobbe meg frisk, men det er jo også noe jeg trenger å gjøre alene.
Når vi tilbringer tid sammen så går det i mye forskjellig. Vi har sett på filmer, spilt brettspill, jeg har sett på han spille og hørt han synge og spille gitar. Vi har også vært på en del gåturer og byturer sammen. Så har vi jo den store ferien som kommer snart. Togbilletter er kjøpt og hotell booket for 1 hel uke i Bergen. Jeg kan ikke tro at jeg faktisk skal til Bergen. Det blir så utrolig fint å endelig få oppleve Bergen. Ja, jeg gleder meg som en unge. Faktisk venter jeg bare på å kunne pakke.
Sprøtt hvordan livet kan snu så drastisk bare ved at en forlater livet ditt og en annen kommer inn. Jeg har faktisk aldri vært så lykkelig som jeg er nå. Dette er nøyaktig slik livet mitt var ment å være. Nå føles alt riktig. Hvis man ser bort i fra ei veldig viktig jente som ikke lenger er blant oss. Hadde Jennie levd ennå så ville alt vært perfekt, men desverre ble det ikke sånn. Det er et åpent sår jeg og min familie må leve med resten av livet. Dem sier tiden leger alle sår, men den personen som fant på det har aldri mistet ei 13 årig jente til selvmord! Det vil aldri bli det samme uten henne.
Allikevel går livet videre og jeg finner styrke til å kjempe mot angst og depresjon hver eneste dag. Noen dager vil nok bli som i dag. Noen dager vil jeg trenger søvn. Jeg må bare lytte til kroppen min og lære meg hva den trenger og når den trenger det. Så i dag ble det søvn og nå en rolig kveld, men jeg håper at morgendagen vil gi meg nok energi til en gåtur. Jeg savner stillheten og fuglekvitter når jeg går i gatene. Forhåpentligvis vil det ikke være for mange mennesker ute. Men en dag av gangen.
