Jeg har jo ikke blogget noe som helst i dag og grunnen til det skal dere få vite nå. For gårsdagen og natten har vært ganske tøff for meg. Det at jeg fikk den telefonen om samtale med kommunen og hjelp videre var bare en liten del av alt som dro meg ned i går. For bare et par dager siden var det 11 måneder siden Tantebarnet mitt forlot oss. Vi nærmer oss altså 1 år for denne tragiske dagen. Derfor sliter jeg med å sove og alt føles bare så utrolig vanskelig. I tillegg er det jo vinter og mørketiden tar veldig mye krefter. Jeg prøver å holde meg oppreist, men noen dager vil det bli vanskelig å reise seg opp og komme i gang med dagen.

I går kveld var en av de verste kveldene i mitt liv. Når alle tankene kjemper i mot meg for å trykke meg ned og jeg står alene uten energi til å kjempe i mot så vil det aldri ende bra. Så gårsdagen endte med tårer og jeg bestemte meg for å ta en dusj og se om det hjalp. I dusjen gråt jeg så hardt at jeg til slutt ikke fikk puste. Det gjorde så vondt inni meg at jeg ville bare slå rundt meg, men jeg gjorde ikke det. Noen ganger sitter jeg og lurer på om det hadde vært best om jeg hadde blitt lagt inn, men så er jeg livredd for å måtte være alene uten noen jeg kjenner. Jeg vet hvertfall at hvis jeg skal legges inn så må det være mitt valg. For det er noe jeg må forberede meg på psykisk.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Etter å ha stått i dusjen en god stund så satt jeg og sammboeren oss sammen og spilte litt yatzy. Jeg prøvde å få tankene over på noe annet, men jeg var hele tiden på kanten til å gråte igjen. Da satt vi oss og så på en film sammen fordi han fikk heller ikke sove. Jeg kunne ikke valgt en vakrere, men mer emosjonell film enn den vi så på. Vi valgte nemlig å se på Klaus. En veldig ny animasjonsfilm. Så jeg slet med å holde tårene tilbake, men etter å ha grått så mye som jeg gjorde var det vel ikke noen tårer igjen når vi satt og så på filmen.

Så det tok ganske lang tid før jeg kom meg i seng. Kl.04:00 var filmen ferdig og jeg slet litt med å sovne etter filmen. Jeg våknet også flere ganger før jeg til slutt fikk sovet litt i løpet av dagen i dag. Så derfor har jeg ikke kommet med noen innlegg før nå. Jeg skulle veldig gjerne skrevet mange innlegg for dere, men den lille søvnen jeg fikk var absolutt nødvendig. Så sånn er altså min jul. Heldigvis er ikke dette noe som skjer hver eneste dag/kveld/natt, men det skjer nok. Jeg kjenner veldig mye på depresjon når vinteren kommer, men jeg prøver å holde dette i sjakk så godt jeg kan. Nå får vi bare håpe at kommunen kan hjelpe meg litt sånn at jeg kanskje kan ha noen å snakke med i det minste. For en det en ting jeg ikke liker så er det å måtte snakke med samboeren min om alt dette og legge alt det vonde over til han. Mine problemer skal ikke han være nødt til å bekymre seg for. Så da får vi bare krysse fingrene for at det blir bedre og at kommunen kan hjelpe meg.

Da vet dere hvertfall hvorfor jeg ikke har vært aktiv på bloggen i dag før nå. Jeg skal prøve å gjøre mitt beste for å ikke falle tilbake igjen. Er det noe jeg ikke vil så er det enda en sånn kveld/natt. Det var helt grusomt. Dette er noe jeg har slitt med i mange år, men det siste året har jo vært ekstra tøft med den forferdelige sorgen oppå mine psykiske lidelser. Så jeg gjør alt jeg kan for å ikke tenke på det. Dette betyr jo at det blir mye baking i julen, jeg har mange hobbyprosjekter og alt annet som får hodet mitt til å være opptatt. Når man sliter psykisk så må man bare gjøre prøve å distrahere seg og gjøre det beste ut av hver dag. Jeg må alltid ta en dag av gangen og jeg kan ikke planlegge dagen før jeg våkner og vet hvordan formen er. Så jeg tar en dag av gangen og gjør det beste ut av den tiden jeg har. Må jeg sove til langt utpå dagen så får jeg bare gjøre det. Vanskelig å få gjort noe med det når man ikke orker noe og ikke klarer å sove om natta. Det viktigste da er å ikke la det dra deg ned for jeg har mer enn nok av ting som drar meg ned om ikke slike småting skulle være en av dem.

Nå får vi bare håpe at jeg er klar for den samtalen med kommunen kl.10:00 i morgen tidlig. noe sier meg at jeg ikke kan sove før den samtalen er gjort. Det kan jo bli spennende, men sånn er det bare. Må man så må man. Så da får jeg gjøre det beste ut av kvelden/natta i dag også får vi se hvordan det går.

Bloggen på facebook finner du HER