Jeg våknet ganske sent i dag og da var alt dagslys borte. Det gjorde jo ikke at dagen begynte så veldig bra, men i det minste fikk jeg se noe veldig vakkert utenfor vinduet. Snøen hadde lagt seg igejn. For i går hadde nemlig alt sammen smeltet og det gjorde meg ganske trist for snøen er jo utrolig flott når det ligg på trærne og bakken. Selvfølgelig måtte jeg ta meg en liten tur ut og ta noen bilder. Jeg måtte uansett sjekke postkassen. Ja, jeg klarte faktisk å komme meg ut til postkassen i dag. Som regel holder jeg meg inne, men jeg har prøvd å gå i postkassen og ta ut litt søppel nå og da sånn at psyken min ikke blir enda verre enn den er nå. For når man stenger seg inn så kan man fort kommer tilbake til der man begynte. Så jeg prøver derfor å komme meg litt ut på egenhånd. I dag var det jo ekstra koselig fordi jeg fikk se at snøen dalte ned og høre den kramme snøen under føttene mine. Det var akkurat det jeg trengte for å løfte litt på humøret.
Rett og slett nydelig og særlig for meg som har slitt sånn i natt med depresjon. Naturen får meg alltid i bedre humør og denne snøen er ikke et unntak. Selvom jeg gjerne bruker hele vinteren innendørs så er det fortsatt mye glede i snøen og den flotte utsikten fra stuevinduet. Også er det jo de små øyeblikkene som dette jeg virkelig nyter. Bare en liten tur ut i posten (som var tom som vanlig) kan gjøre så mye på humøret. Jeg kan se så mye mer enn fra vinduet. Så bare den lille turen ut gjorde veldig mye godt for meg. Derfor håper jeg det snart kan komme masse snø og lyse opp hele landskapet der ute. For i det siste har det vært ganske mørkt og trist. Bare det å få snø på bakken kan løfte humøret til mange.
For meg har det vært veldig viktig å nyte de små tingene i livet. Om jeg skulle overse alle de små tingene som er positivt i livet så ville jeg definitivt vært deprimert hele året for hele min glede består av de små tingene. Særlig nå som vi er oppi denne pandemien så er det viktig å lære seg å sette pris på de små tingene man har og de tingene man kan gjøre. Det kan være å se snøen legge seg over landskapet eller det kan være å få en tegning av datteren/sønnen sin. Kanskje samboeren din har lagd kakao til deg eller du får tid til å se en film med familien. Du kan finne glede i så mye. Bare det å tenne et lys om kvelden og se flammen brenne kan være glede. Det er hvertfall sånn jeg kommer igjennom dagene. Og min hverdag har faktisk vært ganske mye det samme som den er nå. Jeg har faktisk hatt det enda verre. Dager jeg bare har ligget på sofaen og sett ut i luften, følt at livet mitt er ubetydelig. Så denne pandemien har egentlig ikke forandret så veldig mye for meg. Bare en ny redsel som har kommet, redselen for kollektiv transport og smitte. Andre syns denne pandemien har satt livet på pause, men da har mitt liv vært på pause i mange år. Man må bare lære seg å sette mer pris på det man har og de små øyeblikkene man opplever.
Følg bloggen på facebook HER