Det har ikke vært så lett for meg å få sove om natta, så jeg har sovet på morgenen og utover dagen. Så er det jo sånn at vi er jo ikke de eneste i nabolaget som holder seg hjemme. Folk begynner jo så klart å bli rastløse og prøver derfor å finne på ting å gjøre. Det er barn som skriker i gatene, folk som driver med både hammer og sag. Vel, kort fortalt er det mye bråk rundt veggene og det går som regel greit å sovne til, men det er også lydene jeg våkner av. Så for meg som sover på dagen og er våken om natten som en vampyr er det jo litt kjedelig med alt det bråket. Nå har jeg sikkert blitt vekt 20 ganger i løpet av dagen så jeg tror jeg bare kan gi opp å få meg nok søvn. Sånn er det nå bare.
Dagen i dag kan jo bli ganske interessant uten energi. Foreløpig har jeg ikke kommet meg opp fra madrassen engang. Klesvasken ligger ferdig vasket i kurven og klar til å henges opp. Vi får se om det lar seg gjøre. Kanskje vis jeg tar litt om gangen. I hodet mitt så skulle jo sånt vært gjort for lenge siden, mens kroppen min sier aldri. Nei, jeg må få klart det i løpet av dagen. Det blir dagens gjøremål. Eller så blir det vel å holde senga en god stund til og kanskje se litt på TV og få lagd middag.
Det jeg ikke skjønner er hvorfor jeg ikke får sove om natta når andre får det. Jeg føler meg trøtt og når jeg legger meg ned så er jeg ikke trøtt lengre. Jeg ligger sånn en halvtime også er det opp igjen. Når jeg da setter på TV så er jeg trøtt igjen. Sånn holdt jeg på i natt og det er ikke så veldig gøy når alt man vil er å sove. Jeg håper virkelig det blir lettere å sove om natta snart. Dette begynner å bli slitsomt. Når man ikke får sove om natta og blir vekt 20 ganger om dagen da kan det fort si pang.
Veldig kjedelig å streve sånn etter energi på den måten også er alt man vil å ha nok energi til å holde leiligheten ryddig og fin. Men vi får nå håpe at det kommer noen bedre dager snart. I mellomtiden prøver jeg å tenke positivt og puste med magen.
Så hva er egentlig positivt for tiden? Vel, jeg har jo kommet i gang med psykolog som jeg har ønsket i en god stund. Jeg klarer å ta telefonen når dem ringer og jeg får til å svare utfyllende selvom jeg er nødt til å sitte her hjemme. Og mesteparten av oppvasken er tatt hånd om. Legen har fått ordnet papirene til NAV sånn at jeg er et steg nærmere et svar på søknaden min. Jeg har også fått mer motivasjon til å holde på med bloggen. Så det er jo faktisk mye positivt akkurat nå selvom døgnrytmen ikke er på plass.
Nå er jeg aldri i dårlig humør, sur og grinete, men jeg er jo ofte så sliten at jeg gråter for ingenting. Jeg prøver jo så klart å holde humøret oppe og tenke på hvor bra jeg faktisk har det. Jeg lærer meg fortsatt å tenke positivt og finne noe positivt hver dag, men det er jo ikke så lett. Jeg blir faktisk veldig utslitt av å prøver og finne positive ting hver dag. Hvem skulle tro det? Allikevel føler jeg at jeg er veldig blid og fornøyd, det er hvertfall det jeg har lyst til å være. Man vil jo helst ikke være til bry eller føle at man er skikkelig barnslig og lager en scene. Så da blir det jo til at man putter på et smil for dem rundt seg og gråter heller når man er alene. For det er absolutt ikke enkelt med all bråket der ute og ikke noe søvn her inne.
