Det er lenge siden jeg sov så godt som det jeg har gjort i natt. Jeg sovna vel sånn rundt kl.03:00 også våkna jeg kl.11:00. Kroppen min derimot har det ikke så veldig bra. Jeg kjenner at det blir en rolig dag i dag. Det er så vidt beina mine klarer å holde meg oppe, men en rolig dag går helt fint for meg.
I dag skjedde det som er ganske typisk depresjon. Så kan dere få et innblikk i hvor irriterende og ulogisk det faktisk er å ha depresjon. For jeg skulle smøre på rundstykket mitt og når den ene halvdelen er ferdig påsmurt ser jeg at leverposteien har en liten piggdekk helt ytterst. Så både det påsmurte rundstykket og leverposteien gikk i søpla. Da blir det så deppa av at jeg måtte kaste et halvt rundstykke at matlysten min ble borte. Så den frokosten får jeg heller ta til lunsj. Så lite skal altså til for at man blir lei seg eller deppa når man har depresjon. Sånne små, tullete ting som egentlig ikke hadde vært et problem blåser seg plutselig opp i hodet mitt og lager drama. Det er vel kanskje derfor jeg holder meg unna drama fordi jeg har mer enn nok av det inni hodet mitt.
Så da ble det en litt dårlig start på dagen. I tillegg til det så fikk jeg en melding fra NAV om at jeg må ha en telefonsamtale angående AAP og hva planene mine fremover er. Jeg som har mer enn nok med disse psykologtimene på telefon syns jo ikke det er noe greit, men jeg må jo bare gjøre det hvis jeg vil at det skal gå i orden med søknaden. Nå har jeg ventet så lenge på å få den klar så da vil jeg heller manne meg opp til den telefonsamtalen enn å bare si at jeg ikke tørr. Jeg er liksom over kneika med å ikke tørre. Nå er det bare å grue seg og ta de viktigste telefonene. Så kan man føle seg stolt av å ha klart det etterpå selvom jeg vet hvor jævlig det vil bli før samtalen. Med vondt i magen og kvalm, så ringer det og hele kroppen slår alarm og panikken fyller meg helt. Så jeg må bare ta meg sammen og puste dypt inn og dypt ut igjen før jeg tar telefonen. Jepp, slik er jeg før en telefonsamtale. Men det går jo bra hver eneste gang så jeg skjønner ikke helt hvordan jeg blir så nervøs. Jeg har blitt bedre på legeskrekken min så jeg skal bli bedre på telefonangsten også. Nå har jeg jo en samtale i uka så jeg håper jo det hjelper. Det er vel bare å vente og se.
Planene for i dag er egentlig ganske enkle samtidig som det er litt skummelt. Samboeren min skal på butikken så jeg skal bli med han å gå et lite stykke og så skal jeg gå hjem igjen alene. Denne gangen skal jeg prøve å gå uten musikk på øret så det blir ganske spennende å se hvordan går. Det er bare 2 minutter alene før jeg er hjemme, men det er mer enn nok for meg i dag kjenner jeg.
Så blir det å skifte på senga og ta seg en dusj. Jeg må også få lagd noe middag. Jeg har ikke helt funnet ut hva det blir ennå, men jeg må vel finne noe nå snart sånn at det tiner til middagen skal lages. Som regel er jeg veldig flink til å ta opp sånt om kvelden, men det er grenser for hva jeg skal huske når jeg har gjort så mye.
Egentlig har jeg lyst til å bare legge meg ned på senga og sove mer, men da sover jeg vel til i kveld også får jeg ikke sove i natt. Hvis jeg holder meg våken nå så kanskje jeg får snudd døgnrytmen. Det hadde vært veldig deilig å få sovet om natta når det faktisk er mørkt ute. Som regel ligger jeg våken og ser at det blir lysere og lysere ute. Det er ikke akkurat noe moro når man helst vil sove. Så vi får krysse fingrene for bedre døgnrytme. Den pleier som regel bli bra på våren så vi får bare vente og se.
