Nå har jeg og samboeren min vært ute en liten tur. Det er ganske greit med regnvær i dag, men det var allikevel ganske deilig å komme seg litt ut. Kroppen min føles faktisk litt bedre ut når jeg går turer, men disse turene er jo ikke så veldig lange. Vi gikk samme tur som jeg gjorde i går.

Grunnen til at jeg ville ha med samboeren min ut på tur i dag er fordi det er en veldig tung dag for han. I dag skulle pappaen hans fylt 60 år, men det fikk han aldri oppleve. Jeg vet selv hvordan bursdager til de vi har mistet kan være og jeg vil gjøre alt for at samboeren min skal komme seg igjennom denne dagen. Enten det er å gå en tur, lage god mat, spille spill eller la han få sitte å spille i fred. Uansett vil jeg være her for han om det skulle være noe.

Så jeg tenkte at senere i kveld så skal jeg tenne noen lys for pappaen hans. Det er ikke så mye jeg kan gjøre, men jeg gjør hvertfall det jeg kan for å være der for samboeren min på denne vonde dagen. Også får vi bare håpe at dagen i dag går fort sånn at vi kan starte en ny uke og legge denne vonde dagen bak oss.

For meg er det jo ikke så ille fordi jeg kjente han ikke så godt, men jeg tenker jo så klart på han og at jeg skulle ønske at jeg fikk bli bedre kjent med han. Jeg får ofte bilde inni hodet av samboeren min og pappaen hans som ser på fotballkamp sammen. Minnene om hvor glade dem var begge to. Den tanken stikker litt i hjertet nå, men det er også et veldig nydelig minne som jeg var så heldig å være en del av. Jeg var så heldig å få møte han, men jeg skulle jo så klart ønske at han fikk være her sammen med oss så vi alle sammen kunne feiret pappaen hans sin 60 års dag. Det var alt for tidlig å forlate denne verdenen. I det minste har samboeren min noen fine minner med pappaen sin der de har sett på fotballkamper sammen og delt lidenskapen for musikk.

Så i kveld skal alle telys tennes og lyse opp stuen.

2020 har vært et tungt år for mange. Corona har tatt fra mange sine kjære (ikke i dette tilfellet) og vi står mange med sorg og savn. Pappaen til samboeren min sovnet stille inn tidlig i år, men savnet vil uansett være like stort uansett hvordan våre kjære blir revet fra oss. Jeg mistet mitt tantebarn til selvmord og sorgen er helt ubeskrivelig. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne. Mange ganger gjør tankene meg trist, men jeg finner også glede i noen av tankene. På bursdagen hennes eller dagen hun forsvant så tror jeg aldri det vil bli det samme. Jeg går stadig å tenker på hva jeg skal gi henne til jul til jeg kommer på at hun ikke lenger er blant oss. Så kan jeg se ting på nettet som passer perfekt til henne og i 2 sekunder gjør deg meg veldig glad. Helt til jeg våkner opp og forstår at det ikke er noe jeg kan gi henne.

I dag vil være en vanskelig og tung dag for samboeren min, men jeg håper at sammen så kan vi komme oss igjennom det. Vi tenner lys til minne om pappaen hans og jeg håper han spiller gitar og koser seg hvor enn han måtte være.

I dag er en veldig trist og tung dag i leiligheten.