Savner å ha hund

Da ble det faktisk en ganske avslappende dag i dag. Det var veldig deilig etter gårsdagen. Jeg har egentlig bare sett igjennom alle bildene som er fremkalt, sett på TV også ble det en liten runde med baking. Dagens middag ble til slutt taco fordi jeg hadde tatt opp kjøttdeig. I morgen blir det koteletter. Det gleder jeg meg skikkelig til, men nå er jeg mett. Jeg lagde ostebriks og jeg tror jeg spiste 1 for mye. Så nå ligger jeg rett ut på senga. Jeg har ikke fått skiftet på senga og jeg har ikke fått dusjet. Grunnen til det er jo at jeg var så heldig å få menssmerter og det tar jo mye av min energi bare det. Nå har jeg sluppet ganske billig unna etter at jeg begynte på p-piller. Det er jeg overlykkelig for. Før jeg begynte på disse pillene så lå jeg dobbelt i senga og hylgrein fordi det gjorde så vondt. Det eneste som hjalp var å sove. Tror dere jeg klarte å sove? Neida! Selvfølgelig ikke. Men jeg hadde verdens beste hund som faktisk ble med meg opp uten at jeg spurte, han ble med opp i senga og la seg ved siden av meg. Han så til og med på meg med et bekymret blikk som om han spurte om alt gikk bra med meg. Oliver var min beste venn og betydde alt for meg så det å ikke ha han i livet mitt mer er ganske ensomt. Han lå i senga med meg, han lå i sofaene med meg, vi var ute sammen. Han gikk ikke langt bort fra meg for å si det sånn. Han lå til og med ved beina mine når jeg spiste middag.

Nå må jeg klare meg selv. Før når jeg har vondt så orker jeg nesten ikke mennesker rundt meg. Jeg føler at jeg blir smågal hvis det er for mye lyd og folk som beveger seg. Så akkurat nå var det litt deilig å ikke ha noen i stua, men resten av måneden vil jeg jo ikke sitte her alene. Vi skulle egentlig hatt en hund, men vi får ikke lov av huseierne. Det syns jeg er veldig kjipt. Det står liksom ikke på økonomi annet enn at sånn hund jeg ønsker meg koster jo veldig mye for å skaffe seg.

Oliver var mye mer enn en hund for meg, mye mer enn en venn også. Han var terapi, selskap og han gjorde meg avslappet, fikk meg i bedre humør og gjorde livet lettere for meg. For meg var den hunden helt magisk. Derfor ønsker jeg meg en liten hund med en av de rasene som han er. Jeg har egentlig ikke lyst på en renraset papillon eller chihuahua. Nei, det må være en mix av noe når vi først skaffer oss hund. Når det blir får vi se på.

Men nå kjenner jeg at det er på tiden å ta seg fem minutter på senga. Jeg er helt utslitt nå. Åh det hadde vært så deilig om jeg plutselig bare hadde sovnet nå og sovet helt til seint på morgenen. “Please!”

Delvis alene på tur

Ja, da har man prøvd seg på en liten tur alene. Jeg og samboeren gikk første snarveien nedover også skilte vi lag på bunnen av snarveien. Derfor gikk jeg veien hjem igjen som da er der bilene kjører. Og for meg var det alt for mye folk ute. På den lille biten jeg gikk alene så var det 6 mennesker ute som jeg måtte møte på. Da blir det til at jeg ser ned i bakken og unngår stikkontakt, men når jeg går med samboeren min så kan jeg hilse. Det er så klart litt småkleint og ubehagelig, men jeg klarer å få frem et kort hei når jeg er med han. Skulle ønske jeg var like tøff alene, men det kommer vel etterhvert.

I dag hadde jeg mer enn nok med å høre mitt eget hjerte slå. Heldigvis har jeg mobilen min så jeg kan jo ta bilder. Vel, det var hvertfall det jeg tenkte før jeg satt meg på huk for å ta bilde av blomstene i grøfta. Når det går ei mamma med 2 små barn foran så er det ikke like tøft å sette seg ned på huk for å ta noen bilder av bakken. Allikevel gjorde jeg det og det syns jeg er utrolig tøft gjort med tanke på hvor dum jeg følte meg. Bare for å teste grensene mine så gikk jeg på den andre siden av veien og tok bilder av noen kongler. Så det går ann å gå en liten tur alene, men det blir nok en stund til før jeg tar en sånn tur igjen.

Bildene ble jo egentlig ganske fine, men jeg skulle ønske jeg hadde bedre tid. Altså jeg hadde jo egentlig all den tid i verden, men jeg ble så stressa og uvel av å bøye meg. Det å være helt alene og skal ta bilder på huk er jo ikke akkurat det jeg driver med til daglig. Jeg kan godt ta bilde av et tre eller noe som er på min høyde, men det var langt utenfor min komfortsone å sette meg ned på huk og ta bilde av blomster og kongler. Jeg kan faktisk ikke skjønne at jeg turte det engang, men det er alltid godt å kjenne den følelsen av å ha klart noe utenfor komfortsonen.

Selvom det er godt å komme seg litt ut så var det også veldig godt å komme inn igjen også. Det er alt folk masse folk ute til at jeg trives på tur alene. Hvis jeg skulle trives på tur alene måtte jeg hatt et sted der jeg viste det ikke kom folk. Da kunne jeg sikkert gått i 1 time uten problemer. Men nå føltes det ut som om jeg aldri var alene på gata og det er ikke noe jeg klarer å mestre så veldig godt. Hjertet banker høyt og fort, tankene skriker “jeg vil hjem” og du føler at folk glor på deg selvom dem sikkert ikke kunne brydd seg mindre om meg (helt til jeg setter meg på huk og begynner å ta bilder av grøfta). Men det er sånn det føles for meg å gå på tur alene. Jeg har den følelsen av å bli sett på og forfulgt hele tiden. Jeg er allikevel veldig glad for at jeg har turt å ta det steget, uten musikk på øret, helt alene. Jeg syns det er utrolig bra.

Jeg viser frem gamle bilder

Som jeg har sagt før så er jeg veldig glad i å ta bilder. Jeg har jo fremkalt en god del og blant dem er det jo noen jeg syns er veldig fine så jeg har rammet dem inn. Men det er jo mange fine bilder i denne bunken som bare ligger i en skuff. Noen ganger tar jeg dem frem og se på de, men jeg tenkte at jeg kunne lage litt innlegg fremover sånn at dere også kan få se de bildene. Jeg kommer til å plukke ut noen og lage innlegg med temaer som f.eks blomster eller dyr. Alle bildene som jeg legger ut i slike innlegg er tatt av meg. Hvis du har fulgt bloggen min i noen år så vil du nok se noen bilder som er brukt før, men dette er bilder som er minst 2 år gamle.

Så da tenkte jeg å starte med første innlegget med bilder nå. I dag vil temaet være blomster. Håper dere syns disse innleggene blir like gøyale som det jeg syns.

Ja, som dere ser over så er det mange fine blomster å ta bilde av. Jeg liker å ta bilder fra forskjellige vinkler og se hva som er finest. Det går jo mye tid og bilder for å få de aller fineste bildene, men noen ganger har jeg også flaks med mitt første bilde. Det jeg syns er veldig gøy med å ta bilder av blomster er at de har så mange flotte farger og stikker seg litt ut fra resten av omgivelsene. Man får frem blomsten utrolig godt i et bilde. Og når fokuset, vinkelen og lyset er riktig så får man de flotteste bildene. Min favoritt av disse bildene over er tulipanene. Jeg liker fargen på blomsten med bladene i bakgrunn, men så får man også med litt av grusen og den kombinasjonen tror jeg egentlig gjorde hele bildet. Hvis det bare hadde vært grønn bakgrunn så tror jeg det hadde blitt for kjedelig. I dette bildet får man en overgang. Det blir kunst rett og slett.

Men dette er jo langt fra halvparten av blomsterbildene jeg har fremkalt. Så det er fult mulig at det dukker opp flere innlegg med blomster i fremtiden. Hva syns du om slike innlegg hvor jeg viser frem gamle bilder? Er dette noe du vil se mer av?

Jobbe med telefonskrekk og døgnrytme

Det er lenge siden jeg sov så godt som det jeg har gjort i natt. Jeg sovna vel sånn rundt kl.03:00 også våkna jeg kl.11:00. Kroppen min derimot har det ikke så veldig bra. Jeg kjenner at det blir en rolig dag i dag. Det er så vidt beina mine klarer å holde meg oppe, men en rolig dag går helt fint for meg.

I dag skjedde det som er ganske typisk depresjon. Så kan dere få et innblikk i hvor irriterende og ulogisk det faktisk er å ha depresjon. For jeg skulle smøre på rundstykket mitt og når den ene halvdelen er ferdig påsmurt ser jeg at leverposteien har en liten piggdekk helt ytterst. Så både det påsmurte rundstykket og leverposteien gikk i søpla. Da blir det så deppa av at jeg måtte kaste et halvt rundstykke at matlysten min ble borte. Så den frokosten får jeg heller ta til lunsj. Så lite skal altså til for at man blir lei seg eller deppa når man har depresjon. Sånne små, tullete ting som egentlig ikke hadde vært et problem blåser seg plutselig opp i hodet mitt og lager drama. Det er vel kanskje derfor jeg holder meg unna drama fordi jeg har mer enn nok av det inni hodet mitt.

Så da ble det en litt dårlig start på dagen. I tillegg til det så fikk jeg en melding fra NAV om at jeg må ha en telefonsamtale angående AAP og hva planene mine fremover er. Jeg som har mer enn nok med disse psykologtimene på telefon syns jo ikke det er noe greit, men jeg må jo bare gjøre det hvis jeg vil at det skal gå i orden med søknaden. Nå har jeg ventet så lenge på å få den klar så da vil jeg heller manne meg opp til den telefonsamtalen enn å bare  si at jeg ikke tørr. Jeg er liksom over kneika med å ikke tørre. Nå er det bare å grue seg og ta de viktigste telefonene. Så kan man føle seg stolt av å ha klart det etterpå selvom jeg vet hvor jævlig det vil bli før samtalen. Med vondt i magen og kvalm, så ringer det og hele kroppen slår alarm og panikken fyller meg helt. Så jeg må bare ta meg sammen og puste dypt inn og dypt ut igjen før jeg tar telefonen. Jepp, slik er jeg før en telefonsamtale. Men det går jo bra hver eneste gang så jeg skjønner ikke helt hvordan jeg blir så nervøs. Jeg har blitt bedre på legeskrekken min så jeg skal bli bedre på telefonangsten også. Nå har jeg jo en samtale i uka så jeg håper jo det hjelper. Det er vel bare å vente og se.

Planene for i dag er egentlig ganske enkle samtidig som det er litt skummelt. Samboeren min skal på butikken så jeg skal bli med han å gå et lite stykke og så skal jeg gå hjem igjen alene. Denne gangen skal jeg prøve å gå uten musikk på øret så det blir ganske spennende å se hvordan går. Det er bare 2 minutter alene før jeg er hjemme, men det er mer enn nok for meg i dag kjenner jeg.

Så blir det å skifte på senga og ta seg en dusj. Jeg må også få lagd noe middag. Jeg har ikke helt funnet ut hva det blir ennå, men jeg må vel finne noe nå snart sånn at det tiner til middagen skal lages. Som regel er jeg veldig flink til å ta opp sånt om kvelden, men det er grenser for hva jeg skal huske når jeg har gjort så mye.

Egentlig har jeg lyst til å bare legge meg ned på senga og sove mer, men da sover jeg vel til i kveld også får jeg ikke sove i natt. Hvis jeg holder meg våken nå så kanskje jeg får snudd døgnrytmen. Det hadde vært veldig deilig å få sovet om natta når det faktisk er mørkt ute. Som regel ligger jeg våken og ser at det blir lysere og lysere ute. Det er ikke akkurat noe moro når man helst vil sove. Så vi får krysse fingrene for bedre døgnrytme. Den pleier som regel bli bra på våren så vi får bare vente og se.

Arbeidsmaur

Jeg tror den beste følelsen som finnes er når man setter seg ned etter en lang dag og hele kroppen verker. Man kan gi seg selv en klapp på skulderen for god innsats og tenke at alt som er gjort slipper man å gjøre på en stund. Det er hvertfall en veldig deilig følelse for meg som har veldig tunge perioder og orker lite. I dag føltes det egentlig ut som jeg bare fikk igjen all energien jeg skulle hatt siden slutten av november. Det eneste som stopper meg er kroppen min. Energien var null problem og da bare kjørte jeg på. Med vondt i ryggen og beina så fløy jeg rundt i leiligheten og gjorde mest mulig. Jeg har fått støvsugd soverommet, gangen og stua/kjøkkenet. I tillegg fikk jeg jo vekk mesteparten av oppvasken. Jeg har hengt opp klesvasken og det var egentlig der det begynte. For jeg så at det var ganske støvete på gulvet og jeg ville ikke at dynetrekket skulle subbe nedi der så da støvsugde jeg hele gangen før jeg fikk hengt opp tøyet. I tillegg har vi fått vasket en ny runde med klær så det ligger klart til å henges opp, men nå måtte jeg ha en pause. Jeg har også fått bakt noen rundstykker fordi jeg har ikke noe brød og ikke så mye annet jeg bare kan lage meg. Så det skal vi kose oss med i morgen. Ja, også gikk jeg jo en tur sammen med samboeren min. Så jeg har fått gjort ganske mye i løpet av ettermiddagen og kvelden.

Som dere ser på bildet over så har jeg satt meg godt til rette med beina høyt. Grunnen til det er for det første at stolen ikke er noe god å sitte i vis jeg ikke har beina i lik høyde som stolen. Også har jeg jo nesten tatt liv av beina mine. Det gjør så vondt i anklene og under beina at jeg nesten ikke klarer å gå på dem. Da er det jo fint at jeg er ferdig med dagens gjøremål. Det er kun den klesvasken som må henges opp.

Jeg kjenner på kroppen  at i morgen blir det en litt mer avslappende dag. Også kan jeg heller gjøre litt igjen på torsdag. Med mindre jeg føler meg bedre i morgen da. Det vet man jo aldri. Nå er jeg hvertfall veldig fornøyd med dagens innsats og det ser også mye bedre ut her. Kanskje jeg får litt ekstra energi av at det er ryddig også. Jeg håper bare jeg klarer å holde det sånn fordi det er så mye koseligere med et ryddig hjem.

Nå blir det hvertfall litt TV før jeg skal prøve å sove litt. I morgen blir det mest sannsynlig en liten tur hvis jeg ikke har tatt liv av beina mine. Så skal jeg få lagd noe middag, men det blir nok ikke stort mer enn det. Det er viktig å ta det litt rolig også. Jeg vet hvordan kroppen min blir om jeg ikke er litt forsiktig, men så kan man jo ikke bare slenge seg i stolen hele dagen heller. Hvertfall ikke hvis jeg faktisk har energi. Hos meg er jo det en ganske sjelden ting å ha. Derfor må man passe på å bruke den klokt når man først kan. Kanskje litt ekstremt i dag, men det var bare Så utrolig deilig å endelig føle seg litt ovenpå etter så mange måneder hvor jeg har kjempet for å få ork til å fungere i hverdagen. Jeg vedder på at jeg har lyst opp som et juletre i dag på grunn av mye energi, men det er jo bare bra. Det er godt å kunne føle seg sliten da. Det er godt å kjenne at man har brukt kroppen og være helt utslitt, men ennå ha energi igjen. Så hadde det ikke vært for fibromyalgi så ville jeg nok ha vasket og ryddet hele leiligheten i dag. Er det ikke det ene som stopper så er det det andre, men det er jeg så vant til. Jeg vil heller ha grusomme smerter i kroppen enn depresjon og angst. Fibroen vet jeg hvordan jeg skal håndtere og holde i sjakk. Selvom man gjerne skulle vært helt frisk. Jeg håper bare jeg føler meg like bra i morgen som det jeg har gjort i dag, etter gåturen. For denne følelsen er helt fantastisk! Livet har virkelig smilt til meg i dag!

Min favorittdag hittil i år

Dagen i dag har vært litt sånn opp og ned, men så tok jeg og samboeren min en liten tur. Da begynte energinivået å stige og jeg følte meg så mye bedre. Det er nok vanskelig for andre å forstå hvor viktig det er for meg å komme meg ut i frisk luft, men jeg tror nok samboeren min har forstått det. Humøret mitt var så langt nede når han spurte om vi skulle gå tur. Når vi kom ut så var det litt bedre for hvert skritt og når jeg kom hjem så var jeg så glad og full av energi. Det begynte med at jeg lagde middag og ryddet litt samtidig. Etter at vi hadde spist middag så tok jeg masse oppvask og ryddet litt til. Samboeren min hjalp meg ut med søppel så jeg føler at vi er på god vei til å få et ryddig hjem igjen. Men nå kjente jeg at jeg trengte en liten pause fra oppvasken. Kroppen min er ganske sliten og jeg skjelver, men humøret mitt er så mye bedre enn i stad. I dag trengte jeg virkelig en gåtur. Det satt liksom i gang noe inni meg.

Det er lenge siden jeg følte meg så bra som jeg har gjort nå de siste timene. Man må nesten bare nyte det mens man kan fordi man vet ikke hvordan humøret og energien er i morgen. Det kan hende jeg er inne i en gang god periode, men man vet aldri. Sånn er det å ha depresjon. Jeg vet aldri hvor jeg har meg selv, men jeg prøver å gjøre det beste ut av den gode tiden jeg har. Jeg har lyst til å lage masse gode minner på disse dagene og tenke på de dagene når jeg har en dårlig periode. For da kan jeg tenke at det er disse dagene jeg jobber for å få flere av i livet. For vi har alle dårlige dager, men noen har mindre antall dårlige dager enn andre og jeg har lyst til å være en av dem. Jeg har lyst til å samle sammen venner og ha energi til å delta i samtalene og være til stede, ikke bare fysisk. Det er jo noe jeg savner veldig mye.

Men i dag er en god dag og det kjenner jeg på hele meg, helt ut til fingertuppene. Det er en så god følelse å føle at man er til nytte og kan bidra her hjemme. Det er rart å si det, men å gjøre husarbeid gjør meg så utrolig glad. Så nå tenkte jeg å henge opp en klesvask og få støvsugd litt. Etter det så får jeg se om jeg orker noe mer i dag, men da kanskje jeg får sove bedre i natt siden jeg har brukt kroppen. Vi får se hvordan det går. Nå er jeg egentlig bare gira og klar for enda mer husarbeid. Det er som om energien bare fylles på og humøret blir bare bedre og bedre. Dette er en av mine favorittdager i år.

Kaker og en sunnere livsstil

Når verken jeg eller samboeren min får sove om natta så har vi hvertfall hverandre å snakke med. I tillegg ble det litt skriving med mamma igjen på morgenen som heller ikke sover noe på natta. Jeg har nemlig fått krydderkakeoppskriften og den gleder jeg meg skikkelig til å lage. Det er noe helt spesielt med kaker fra barndommen. Jeg husker så godt at jeg som barn satt å smuldret opp kakestykket og spiste med skje. Det var det beste jeg viste. For en merkelig måte å spise kake på eller kakesmuler rettere sagt. For det var jo nøyaktig det dette ble før jeg klarte å få i meg kaka. Så det ligger jo gode minner minner bak denne kaka. Jeg har jo også bakt den selv, hjemme hos mamma. Det begynner jo å bli noen år siden. Faktisk begynner det å bli noen år siden jeg har spist krydderkake i det hele tatt. Det har faktisk gått i brownie når jeg skal lage noe, men ikke nå lengre. Det er så mange kaker jeg har lyst til å bake så det at jeg kan bruke helgene til det syns jo jeg er veldig gøy og egentlig helt genialt. Jeg har noe å finne på, vi får noe å kose oss med og jeg kan legge det ut på bloggen.

Jeg vet ikke om det blir noe kake denne helgen fordi det er påske og Meny leverer ikke så mye nå. Også tror jeg ikke vi har så veldig mye ingredienser til å lage kake, men neste helg blir det definnetivt kakebaking. Så da står det egentlig mellom gulrotkake og krydderkake. Jeg skal jo lage begge deler, men hvem som blir neste helgs utvalgte får vi se på. Oppskriftene er hvertfall klare og jeg gleder meg som en liten unge til å komme i gang.

Før det blir det vel å lage en runde med rundstykker for de falt i smak. Så kanskje jeg skal gjøre det til helgen. Det er ikke kake, men det er fortsatt utrolig godt og det er jo baking. Så får vi prøve å spise sunt resten av uka og gå turer sånn at vi kommer oss i form igjen.

Det er viktig å kose seg, men det er minst like viktig å holde seg i form. Så selvom man føler at man ikke orker eller vil gå ut døren så føler jeg det er viktig å gjøre det allikevel. For når man har gått en tur enten det er kort eller langt så får man en skikkelig god følelse. Det er rett og slett viktig å holde seg i form. Jeg kjenner jo at det føles bedre psykisk etter en gåtur så det å kunne ta disse småturene med samboeren min har betydd utrolig mye for meg.

Så jeg håper jo at jeg klarer å sette mer fokus på trening og sunnere mat fremover også får kakebaking være den lille fridagen og godbiten for uka. At man avslutter uka med å kose seg rett og slett. Det tror jeg kommer til å bli veldig bra og kanskje litt lettere å gjennomføre enn å kutte ut søtsaker helt. Det har blitt litt vel mye den siste tiden så det å få fokuset over på en litt sunnere livsstil blir nok bra for oss begge. Så får vi se hvordan det går fremover.

Bakeplaner

Dagen i dag har egentlig gått mye bedre enn forventet, men så har jeg jo sovet bort mesteparten av dagen. Og når jeg sier “i dag” så mener jeg så klart mandagen. Med psykologen på telefon, gåtur med kjæresten og hodepine. Og etter at jeg hadde blogget om denne turen og at jeg trengte søvn så fikk jeg sove litt, våknet igjen og sånn frem og tilbake. Selvom det ikke var sammenhengende søvn så hjalp det på hodepinen.

Etter det så satt jeg på en klesvask, snakket litt med mamma på Messenger om kaker og fikk lagd litt kveldsmat til meg og min samboer. Nå som jeg har pusset tenna og krabbet godt under dyna så tenker jeg det skal bli godt med litt søvn igjen. Jeg håper at jeg får gjort litt inne og gått en tur når jeg våkner igjen. Så får vi nesten bare se hva dagen bringer.

I natt har jeg egentlig bare tenkt hvordan type kaker jeg kan bake fremover. Det har gått så mye i det samme og jeg har derfor lyst til å prøve ut andre type kaker. Dette blir da våres lørdagsgodt. Jeg får muligheten til å bake og kose meg så har vi noe å kose oss med. Så da blir det jo en kake i uka her på bloggen. Jeg har hvertfall 4 kaker som jeg skal starte med. Det er krydderkake, verdens beste/kvæfjordkake, sjokoladekake og gulrotkake. Så det blir veldig spennende. Krydderkake og sjokoladekake har jeg jo lagd før, men jeg tror ikke jeg har lagd de to andre. Hvertfall ikke fra bunnen av helt alene. Det pleier jo som regel å gå ganske greit om man følge oppskriften og hvis det da ikke går så kan man skylde på oppskriften. Jeg har jo vært borti oppskrifter på nettet som ikke har vært like bra som de kakene mamma lager så jeg har derfor spurt mamma om litt oppskrifter. Det er ikke mange kaker som jeg føler at jeg bare må ha, men når mamma lager firkløverkake med sin oppskrift og ikke noe tull fra nettet så er det et must å ta et stykke eller to. Det samme er med krydderkaka til mamma. Det er den beste. Så jeg savner jo disse kakene og håper jo derfor på oppskriftene da. Så får vi se om jeg får bakt dem i nærmeste fremtid.

Eller så har jeg også lyst til å se om jeg finner noen litt annerledes oppskrifter på nettet. Jeg er jo veldig glad i å bake så det å sette seg til med en oppskrift på en kake man aldri har prøvd å bake før syns jo jeg høres utrolig spennende og gøy ut. Hvem vet, kanskje jeg baker en snickerskake eller oreokake. Hvis jeg ikke finner på å lage cupcakes, kanskje noe godteri eller til og med potetgull. Det finnes jo uendelig mange muligheter av digg snacks så jeg får nesten bare bruke litt tid på pintrest og se hva jeg finner der. Eller så er jeg veldig glad i “det søte liv” som har masse flotte kaker og et bredt utvalg også.

Men nå kjenner jeg at øynene begynner å skli igjen så da tror jeg det er på tide å sove litt igjen. Så får vi se hvordan dagen blir når jeg våkner.

En liten gåtur i bilder

Selvom vi egentlig ikke hadde ork til å ta en tur i dag så ble det en liten tur allikevel. På en så tung og vanskelig dag som i dag så er det ekstra viktig å komme seg litt ut. Det ble bare en liten rundtur, men det hjalp veldig å få de minuttene ute sammen med min kjære samboer. Jeg blir i så godt humør av å være på tur sammen med han. Det løftet humøret mitt helt til toppen. Jeg setter så utrolig stor pris på disse turene vi har hatt nå etter å bare ha sittet hjemme. Man blir i godt humør av å være ute i frisk luft og nå er det så utrolig deilig vær ute. Jeg trenger faktisk ikke ha på jakke lengre og det er den beste følelsen. Jeg hater å måtte kle på meg en stor jakke for ikke å fryse. Jeg er ikke noe glad i kulda generelt jeg da. Så når jeg så årets første hestehov i dag så ble jeg utrolig glad. Det er faktisk vår.

Det var så morsomt for først så jeg at jeg ikke skulle ta flere bilder og så ser jeg hestehoven på bildet til høyre. Så sier jeg at nå er jeg fornøyd, men da finner jeg jo en hestehov som er åpen så jeg måtte jo ta bilde av den også. Jeg tror egentlig samboeren min bare syns det var gøy. Det ble hvertfall en veldig fin tur og jeg hadde det veldig fint sammen med samboeren min og knipset jo noen flere bilder som dere kan se under her.

Jeg er nok litt over gjennomsnittet glad i å ta bilder. Om jeg er så flink får være opp til dere å bestemme. Men jeg gjør det egentlig bare fordi jeg syns det er gøy og det gir meg glede. Jeg tror at vis jeg skulle gått tur alene og ikke hadde hatt muligheten til å ta bilder av ting så hadde det nok ikke vært like gøy. Da hadde jeg nok gått og irritert meg over at jeg ikke kunne tatt bilde av det fordi jeg ser ting som kan bli fine på bilder. Jeg ser alle de små detaljene som f.eks ei kongle eller mose. Det er jo så mye fint man kan zoome inn på og få frem detaljene da. Så det å kunne fotografere på en liten gåtur betyr ganske mye mer for meg enn hva mange kanskje tror. Det er det som gir meg energi og ro.

Desverre endte jeg opp med en skikkelig hodepine. Jeg håper at den ville gå bort, men den ble bare verre og verre. Så nå tenker jeg at jeg lukker øynene og prøver å slappe av. Enten får jeg sove eller så gjør jeg det ikke. Enkelt og greit. Men nå har jeg fått blogget om vår lille tur og dere har fått sett noen bilder. Så nå er jeg egentlig fornøyd. Nå kan jeg slappe av.

Dagens samtale med psykologen

Når det kommer til disse telefonsamtalene med psykologen min så føler jeg at det blir vanskeligere for hver gang. Jeg sover dårlig og det blir mer og mer personlig for hver samtale. Denne gangen var det vanskelig å holde tårene tilbake. Vi snakket om hvordan jeg har hatt det og tankene rundt selvskading og selvmord. Det er så mye jeg ikke har lyst til å snakke om, men jeg må jo bare. Jeg kommer ikke videre hvis jeg ikke deler alt jeg har vært igjennom, men det gjør så vondt. Vi snakket om de siste 2 ukene og hvordan psyken min har vært. Så var det de siste 2 månedene og helt til slutt generelt siden jeg begynte å slite. Og jeg har vært igjennom ganske tunge og dystre perioder med masse tanker. Jeg sliter med slike tanker ennå. Bl.a tenker jeg at min samboer helt sikkert hadde hatt det bedre med ei annen. For på mitt verste så orker ikke jeg å rydde eller lage mat. Jeg ligger å gråter og hører på alle tankene som spinner i hodet mitt. Jeg vet jo at samboeren min er glad i meg og at vi har det bra sammen, men det å ha depresjon betyr at man på en måte er 2 personer. Jeg er jo egentlig ei glad jente, fylt med masse energi og kjærlighet. Så er det den andre personen jeg blir som jeg ikke kjenner igjen. Ei jente som ikke ønsker å leve og som må kjempe for å få energi til å komme seg opp av senga. Ei jente med mye sorg og smerte som føler seg usynlig og fortapt. Disse to sidene av meg passer jo ikke sammen, men det er sånn det har blitt. Jeg kan sitte våken om natta og tenke “hvorfor kan jeg ikke bare være lykkelig?” Og så svarer den åndre delene av meg “fordi du ikke fortjener det.” Den mørke delen inni meg gjør det veldig vanskelig for meg å være glad og trives med meg selv. Det ender ofte med at jeg spiser godteri for å føle meg bedre  men det hjelper jo ikke lengre enn akkurat der og da. Så får jeg jo en dårlig følelse og angrer på at jeg har spist det.

Heldigvis har jeg også gode dager, særlig nå som det går mot sommer og fint vær. Den tiden været er såpass bra at jeg kan nyte frisk luft og lyden av fugler som synger. Det er egentlig den tiden som er lettest for meg. Det ligger så klart et mørke og lurer i kroken, men den lykken jeg føler av naturen er en helt fantastisk følelse og mye sterkere enn depresjonen. Jeg får noen mindre perioder med depresjon om sommeren, men det er perioder jeg kan takle.

Men selvom jeg nå føler meg bedre og har gjort det i et par dager nå så er det allikevel blitt vanskelig å puste etter dagens telefonsamtale. Jeg har følt på så vonde ting som bare jeg vet hvordan kjennes ut. Det er bare jeg som vet hvor ofte disse tankene kommer og hvor ofte jeg har kjempet om mitt eget liv. Jeg vet jo at jeg ikke kommer til å gjøre noe, men det er jo fortsatt så vondt å føle den smerten og skuffelsen. Jeg føler på håpløshet og det å ikke strekke til i hverdagen. Ting blir så ekte og så redselsfult at man til slutt sitter å gisper etter luft, mens tårene triller og hjertet banker fortere og fortere. Jeg vet det går over og jeg vet jeg vil få bedre perioder, men det har blitt veldig tungt å måtte oppleve dette alene fordi jeg ikke vil plage noen andre med mine problemer.

I dag fikk jeg nesten ikke ut ordene jeg skulle si fordi det gjorde så vondt og det føltes ut som det kom tilbake til meg. Jeg fortalte psykologen min hvordan det var å måtte snakke om dette og det virket jo som at det var ganske normalt. Faktisk ville det vært rart hvis jeg ikke følte det sånn. Det er vel kanskje derfor jeg har holdt det for meg selv, jeg trenger ikke føle på den smerten mer enn nødvendig. Også vil jeg ikke at andre skal bekymre seg for meg. Hvertfall ikke nå som jeg har det under kontroll og har en psykolog som er der om jeg trenger noen å snakke med. Jeg vet at hvis det går for langt så kommer jeg til å gå til samboeren min. Jeg har vært i den situasjonen før og det har hjulpet å ha han der.

Men denne samtalen har vært spesielt tung og vanskelig. Jeg har ikke noe krefter igjen og jeg måtte legge meg inn til samboeren min i stad fordi jeg hadde det så tøft etter å ha snakket med psykologen. Men jeg får bare slappe av så mye jeg trenger og så blir det bra igjen.