Alt som har skjedd her i Gjerdrum de siste par dagene har virkelig slitt meg helt ut. Jeg har sovet hele dagen og først nå har jeg fått lagd middag. Jeg er veldig glad for at jeg hadde alt klart for jeg hadde aldri i verden klart å stekt kalkun og lagd waldorfsalat i dag. Heldigvis slapp jeg det så det ble en god middag i dag hvertfall. Ellers så går tankene mine til de personene og dyrene som ennå ikke er blitt funnet i raset her nede i Ask. Det kom allikevel en veldig god nyhet tidligere i dag. En dalmatiner har blitt funnet og er i gode hender hos dyrlegen da den har en liten skade i beinet. Forhåpentligvis blir hun helt bra igjen.

Også leser jeg hvor de andre dyrene er savnet og ser at eieren også er savnet. Det er så utrolig trist. Jeg håper både eierne og dyrene dukker opp til slutt og at de er like hele alle sammen. Faktisk er det de eneste tankene jeg har i hodet for tiden. Måtte alle bli funnet i live! Dette har vært noen veldig tunge og triste dager for Gjerdrum. Heldigvis er det så mange som har hjulpet med klær og alt mulig.

Dessverre er det langt fra over. Veggene i denne store gropen faller ned litt etter litt og drar med seg hus sakte med sikkert. Det er jo helt grusomt hele greiene. Flere og flere blir evakuert fra hjemmene sine. Ja, dette er virkelig en enorm tragedie. Heldigvis kan vi nå få evakuert husene slik at ingen flere liv står i fare. Nå er det bare opp til letemannskapet å finne resten av menneskene. De står på som bare det, men det er jo så klart veldig begrenset hva de kan gjøre siden hele området er så ustabilt.

Dette er jo ikke noe som vi er nødt til å bekymre oss for at skal skje med oss, men allikevel er det jo en usikkerhet og mye uro i kroppen min. Vi bor jo et stykke unna og her er det ikke samme massen under husene (som jeg vet om), men allikevel tenker jeg det verste. Dette har nok mest med psyken min å gjøre. Dette er jo en liten bit av hva alle disse menneskene føler på og den følelsen av usikkerhet, ikke vite hvordan disse savnede har det og hvor de er har jeg jo følt selv. Da tantebarnet mitt var savnet så satt jo jeg her og ikke kunne gjøre noe. Det er den verste følelsen man kan ha. I det minste fant dem henne og vi kunne si farvel til den vakre jenta våres. Her har vi jo mennesker som ikke er funnet så de nære og kjære har det jo ikke bra. Derfor tenker jeg hele tiden og jeg håper at alle som bor i dette området og alle som er savnet vil bli funnet. Mer enn det kan jeg ikke gjøre så jeg føler meg litt hjelpeløs, men hvem gjør vel ikke det i denne situasjonen?

For en måte å måtte starte det nye året på. I det minste har folk kunne samles og tenne lys litt bortenfor her. Jeg har ikke dratt fordi jeg klarer så vidt å gå, men det er godt å se at folk gjør dette. Her skal jeg også tenne et lys, et lys for håp. Et håp om at alle skal komme til rette i live.

Og hvis du vil hjelpe disse stakkars menneskene som ikke har noe hjem så kan du gi litt penger til spleis (Røde Kors) HER slik jeg har gjort. Vi har alt vi trenger nå så jeg gav det siste jeg hadde til denne spleisen. De trenger det mer enn meg. Har du litt til overs (om det så er 20,-) og du ønsker å hjelpe så har du hvertfall muligheten nå. Å miste hjemmet sitt må jo være helt grusomt så la oss hjelpe så godt vi kan. De har fått klær av så mange fantastiske mennesker og det er kjempe flott, men de trenger jo å få fikset hele nabolaget.

I går fortalte jeg dere om dette forferdelige leirraset som har vært og som ikke er over ennå. Jeg bor jo i Gjerdrum og er ca. 2 minutter (med bil) fra dette grusomme leirraset. Det har ikke påvirket oss noe særlig annet enn strømbruddet i går natt og at vi nå må koke vannet vi skal bruke, men det er jo bare barnemat i forhold til hva disse stakkars menneskene der nede nå har gått igjennom og går igjennom. Flere har mistet husene sine. Det er jo flere hus som har falt nedi dette store hullet og flere hus går ikke an å bo i. Mange hundre mennesker måtte evakueres. Ja, det er helt tragisk og grusomt. Jeg har ikke noe andre ord som beskriver hvor forferdelig dette er. Faktisk er jeg helt i sjokk over hvor ille dette ble. Det står en bil på kanten hvor noen unge gutter måtte bare fly ut av fordi veien foran dem begynte å kollapse. En bestefar måtte løpe ut med barnebarna sine fordi nabohuset sklei ned i hullet. Ja, det har rett og slett blitt et skikkelig mareritt.

Så jeg og samboeren min bestemte oss for å IKKE takke for året som har vært og feire året som kommer. Nei, det ville bare vært helt feil med tanke på alle som nå har mistet hjemmene sine osv. Så i dag blir det en helt vanlig dag og det er helt greit for meg for dette året har jo ikke vært normalt for fem øre. Hvorfor skulle det ende normalt? Jeg vil heller tenke på alle de som er rammet av denne forferdelige katastrofen og håpe/ønske at alle blir funnet i live. Det er alt jeg nå ønsker for nyttårsaften. Finn alle disse menneskene, stopp nyttårsfeiringen og bare finn disse menneskene.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Ta godt vare på hverandre for man vet virkelig ikke hva som vil skje i morgen. Ta den telefonen til dem du er glad i eller skriv en hyggelig melding. Fortell dem i dag at du er glad i dem for i morgen kan det være for sent. 2020 har virkelig vist meg hvor ille verden kan være, men også hvor fantastiske mennesker kan være mot de dem ikke kjenner. Vi har sett mennesker bry seg og hjelpe, men også se mennesker som kun bryr seg om seg selv. Det er der ute, alt sammen. Naturkatastrofer, selvmord, kjærlighet, empati og omsorg. Det er våres valg hva vi ønsker å ta med oss videre inn i 2021, men det er jo så klart vanskelig å legge alt dette bak seg. Derfor vil jeg fortelle dere hvordan jeg skal huske 2020.

Først vil jeg tenke på alle de flotte minnene og ta dem med meg, alle menneskene jeg er glad i og alle de menneskene jeg har gledet i året som har gått. Jeg vil ta med meg alle mine observasjoner av fremmede som hjelper og gleder andre. Som alle julekortene og gavene jeg fikk fra de jeg ikke kjenner, alle menneskene som takket for kort i posten og alle menneskene som nå åpner hjemmene sine for de som ikke har noe sted å bo nå. Dette ønsker jeg å ta med meg også vil jeg legge igjen alt det negative. For jeg ønsker ikke å dra med meg alt det tunge inn i et nytt år når jeg ikke trenger. Nei, det skal få lov til å ligge igjen i 2020. Jeg ønsker også å legge til en ting til i min liste over nyttårsforsett og det er:

Jeg ønsker å spre mer glede og hjelpe andre mer i 2020. Om jeg kommer over noe jeg kan gjøre for andre så vil jeg gjøre det. Spre glede, oppmerksomhet og kjærlighet skal ikke bare skje i julen, men hele året. Så jeg vil prøve å finne nye måter å spre glede og hjelpe så godt jeg kan. Det er ikke så enkelt nå i corona, men jeg jeg vil allikevel prøve å finne på noe. Ikke for å få noe tilbake, men fordi jeg rett og slett har lyst til å bli et enda bedre menneske.

Også må jeg også ta med denne hendelsen jeg hadde tidligere på dagen. For når folk blir evakuert og hentet så kan de ikke ta med seg hunder og katter (leste jeg). Så når jeg plutselig hørte et bjeff utenfor så hoppet jeg opp fra sofaen og kikket ut av vinduet. Jeg løp inn på soverommet for å se om jeg så noe der, men jeg så ingenting. Derfor bestemte jeg meg for å slenge på meg en tykk genser og kikke litt rundt i gaten her. Dessverre var det ikke noen av de hundene og det fikk hjertet mitt til å synke. Jeg hadde virkelig håpet at en av hundene kunne bli funnet og kommet seg til eieren fordi jeg vet at hvis jeg hadde mistet min hund så ville jeg ikke fått fred før jeg hadde funnet den. Jeg vet ikke om noen av hundene har blitt funnet dessverre, men jeg håper de kommer frem til eierne i god behold. Bor du i Gjerdrum så hold øynene åpne for hunder, men også katter (bare ikke plukk opp kattene med mindre du vet at det er en av de som er savnet).

Følg bloggen min på facebook HER

Tidligere fortalte jeg om et strømbrudd i kommunen og at det skjer ganske mye (mer enn vanlig), men denne gangen skulle det vise seg å være noe ganske mer dramatisk enn bare et strømbrudd. For lengre nedi her, nærmere sentrum har det nemlig gått et ganske stort jordras som har tatt med seg hus og skadet mennesker. Da jeg leste dette så fikk jeg en skikkelig stor klump i magen. Tankene mine går til alle som har blitt fraktet til sykehuset og de som har blitt evakuert. Ja, så ille er det faktisk. Like bak der jeg skulle vært på mine psykologmøter (som jeg tar over telefon) så ligger det en barnehage og like ved der har det altså gått et ras.

Man leser jo om sånt overalt, men når det plutselig er nærme der man bor så blir man jo litt mer skremt. Butikkene holder stengt inntil videre, veier stenges og alt er fullstendig kaos der nede. Man kan lese om saken på både RB.no, VG.no og andre steder om dere ønsker mer informasjon angående saken. Og mens jeg sitter her så får jeg også melding fra mamma at det er på tv. Så ja, dette er helt grusomt og uvirkelig. Jeg håper at de som har vært vitne til denne grusomme tragedien får hjelp. Det kan umulig være lett å oppleve noe slikt. Jeg er veldig takknemlig for at jeg ikke bor i nærheten og er i fare for at det skal skje noe med oss. Selvom man aldri vet hva som vil skje.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Hjelp har kommet helt fra Drammen. Så selvom jeg ikke har sett det med egne øyne så vet jeg at det er ganske omfattende det som har skjedd her i kommunen vår. De må jo redde alle som har blitt skadet og alle rundt i området må evakueres. Jeg kan bare forestille meg det kaoset og usikkerheten og grusomheten som nå ligger over Gjerdrum kommune. Nå har ikke jeg sovet noe så jeg har jo fått med meg det meste hele veien, men det å våkne opp til noe sånt på facebook eller at dem banker på for at du må forlate huset må jo være ganske så grusom opplevelse. Ta godt vare på hverandre og hjelp hverandre i denne tunge og tragiske tiden vi nå er inne i.

Jeg har sett at det er noen veldig gode og snille mennesker på facebook gruppen som tilbyr seg å ta inn folk i sitt eget hjem og at folk kan bo der gratis. Det er veldig fint at det finnes slike mennesker for det er nøyaktig det vi trenger i slike situasjoner og jeg ville gjort det samme om vi hadde hatt plass. Så får vi håpe at det ikke skjer noe mer. Også kan 2020 gå å ta seg en bolle for dette året har vært helt grusomt på så mange måter!

Jeg satt og scrollet på mobilen min da strømmen plutselig forsvant. Det er jo ikke første gang strømmen har gått her og for å være ærlig er det ganske irriterende. Altså, hva skjer med strømmen rundt her? Vi er hvertfall oppe i 10 strømbrudd på den korte tiden jeg har bodd her. Jeg syns det er koselig med levende lys, men det er grenser for hvor mange telys man skal bruke i løpet av et år.

Men som sagt er det veldig koselig så her sitter jeg med levende lys og LED lys i alle de fine dekorasjonene i stua. Søvn er tydeligvis oppskrytt om natten i følge hodet mitt, men i det minste har jeg koselig lys. Så her sitter jeg og nyter en koselig natt/morgen i dempet lys. For når jeg først har satt på og tent lys så skal det nytes. Derfor skrudde jeg av tven og taklyset når strømmen kom på igjen. Jeg gidder ikke bruke mye tid på dette også skal lyset ødelegge alt. Nei, jeg blir aldri fornøyd! Vel, jeg er fornøyd nå da.

Det eneste jeg har latt stå på er julestjernen etter bestemor. Den lyser ikke så mye så det er fortsatt koselig og dempet lys. Ellers ser det sånn ut:

Dere lurer kanskje på hvorfor jeg ikke bare gikk å la meg da strømmen gikk. Vel, svaret er så enkelt som at jeg ikke får sove når det er helt mørkt. Ser jeg ikke noe så får jeg ikke sove. Da blir jeg helt paranoid og tusen tanker kommer inn i hodet mitt. Det var nøyaktig det som skjedde da strømmen gikk. Så jeg satt på lommelykten på mobilen og begynte å tenne lys med en gang. For idet jeg skulle skru på lommelykten så tenkte hodet automatisk “nå står det noen og lusker i mørket”. Det gjorde jo selvfølgelig ikke det, men det er jo slik hodet mitt tenker.

Jeg har faktisk aldri likt å ha det helt mørkt. Det må være noe lys enten det er fra gangen eller noe som lyser inn på rommet. Så lenge det er litt lys så går det greit. Det var faktisk en stund jeg sov med lyset på da jeg ennå bodde hos mamma, men det er fordi jeg liker ikke det huset. Jeg får følelsen av at noen stirrer på meg hele tiden. Derfor sov jeg alltid med lyset på da jeg bodde der nå sist. Den følelsen er så guffen. Jeg takler det ikke. Her er det ikke så ille. Det eneste som får meg til å måtte ha litt lys på her er alle edderkoppene som har krabbet inn vinduet. Når man får en edderkopp på størrelse med en golfball krabbene oppover armen så brenner det seg fast i hjernebarken. Jeg er ikke redd dem, men de er så ekle at jeg grøsser bare av tanken. Heldigvis er ikke det et vinterproblem, men lys må jeg ha allikevel.

Så ja, der har dere en liten fun fact om meg. Jeg er mørkredd, men jeg er ikke redd for å innrømme det. For når alt kommer til alt så er vi alle redd for noe. Enten det er klovner, edderkopper, mørket eller hai så er det ikke noe å være flau over.

Følg bloggen på facebook HER

For å ikke ødelegge kroppen min helt så tenkte jeg at jeg skulle finne på noe å gjøre i natt. Og hva finner jeg ut at jeg vil gjøre? Jo, jeg ville plutselig steke kalkunen. Jaja, det er jo for så vidt greit det, men vet dere hvor tungt det er å løfte denne kalkunen ut og inn av ovnen? Det er TUNGT! For når jeg kjøpte kalkun på MENY sin app så hadde jeg ikke et alternativ på hvor tung den kalkunen skulle være. Så jeg fikk en kalkun som nesten var 7 kg. La meg bare si at vi kommer til å spise kalkun i noen dager fremover, men slapp av. Jeg har fryst ned en god del.

Og når det kommer til kalkun så er jeg ganske flink. Ikke at kalkun er noe vanskelig å lage. Alt du gjør er å pensle den godt med smeltet smør blandet med salt og pepper. Så steker du den nesten 7kg tunge kalkunen på 180°c i 3,5t (***30 minutter per kilo!). Jeg pensler den med smøret hver time og da blir den kjempe saftig og god. Så lar jeg den stå litt før jeg skjærer i den. Denne gangen falt kjøttet fra beina bare ved å løfte på den så man kan trygt si at det var en god kalkun. Er det rart jeg spiser alt for mye til nyttårsaften? Nei!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Og selvfølgelig må jeg ha fløtesaus og waldorfsalat til. Dette slang jeg sammen tidlig i natt også satt jeg og samboeren min sammen i stua med nydelig mat og serie på tven.

Om du lurer på hvordan jeg lager waldorfen så er det så enkelt som dette:

Pisk 3dl fløte til det blir en litt løs krem. Vend inn en pose med majones. Kutt 2 grønne epler i terninger/strimler, men husk å skrelle dem først. Kutt 1 kurv røde druer i 2 (uten steiner ofc.). Ha i 2 bokser med ananas ferdig kuttet i terninger (uten saften). Kutt ⅔ av kinakålen og bland alt sammen. Og der har du en utrolig god waldorf.

Jeg vet at noen bruker både valnøtter og stangselleri, men hadde jeg fått servert det så hadde jeg dessverre ikke klart å spise det. Så her er det kun det jeg nevnte over som havner i waldorfen. Det er det jeg har vokst opp med og det smaker som hjemme så det er det jeg holder meg til. Og ja, jeg har prøvd med stangselleri. Dessverre klarer jeg ikke smaken. Når det kommer til valnøtter så klarer jeg ikke svelge det. Jeg blir sittende å tygge i evigheter og da blir det helt tørt og ekkelt. Nøtter er ikke min favoritt snacks kan man si, men sånn er det. Noen liker valnøtter og andre like ikke. Det er jo bra vi er forskjellige da. Det ville vært kjedelig om alle var like.

Håper du likte litt tips og sånt til kalkunen. Det er jo snart nyttårsaften og mange har jo da kalkun. Så kanskje dette hjalp noen. Masse lykke til med årets nyttårsmiddag. Håper dere koser dere masse idet det nye året ringes inn. Og glem ikke å følge bloggen på facebook HER for mer tips, oppskrifter og mye annet i 2021. Håper å se dere alle sammen der. Nå er det jo ikke lenge igjen.

Etter å ha våknet, gått i postkassen og skrivd et blogginnlegg så tenkte jeg at det kunne være greit å prøve og bytte tapers. Jeg aner ikke hvor lenge jeg har gått med den størrelsen, men det var hvertfall lenge nok.

Så jeg tok frem alt jeg trengte til å rense og smøre ørene. Også selvfølgelig tapers. Det er egentlig ganske enkelt å bytte. Man tar ut den man har i øret. Så renser man øret godt sånn at det ikke er noe bakterier osv. Deretter smører man tapers som skal inn i øret og dytter den forsiktig inn. Den skal ikke gjøre motstand (da er det for tidlig). Når du er ferdig kan du sette på gummistrikkene på hver side og tørke av øret og tapers. Husk å vask fingrene for det du smører på ørene skal ikke inn i munnen eller øynene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Også er det veldig mange som bruker tuneller fordi det er jo ikke helt bra å bruke tapers så lenge, men det har gått greit for meg hittil. Jeg har bare ikke råd til å kjøpe tapers og tuneller som ikke kan brukes etter å ha gått opp en størrelse. Det er nok mer behagelig å bruke tuneller, men for meg gjør det ikke noe å ha i disse. Dem er ikke tunge eller noe så det går helt greit. Jeg kjenner dem faktisk ikke så mye og de sitter egentlig ganske greit. Jeg har aldri hektet meg fast i noe med dem f.eks.

Så ja, da var neste størrelse inne. Jeg har nå 7mm. Det vil si at jeg bare har 2 igjen før jeg har nådd målet mitt (8mm og 10mm). Kanskje jeg har kommet i mål når våren er her. Vel, det ville hvertfall vært supert. Da kan jeg endelig bruke øreringene jeg har kjøpt. De er nydelige, men jeg må nok skaffe meg et par andre også for jeg har en følelse av at de er litt tunge og ikke til hverdagslig bruk.

Jeg er hvertfall et steg nærmere å være ferdig med tapers og det blir veldig moro. Det har vært helt greit, men det er jo kjedelig å bruke det samme i øret hver eneste dag. Når man ikke kan pynte seg med noen fine øreringer til jul/nyttår f.eks. Nei, det skal bli skikkelig deilig å være ferdig med tapers og kunne bruke fine tuneller i stedenfor. Bare 2 igjen nå. Det vil si 2-4 måneder om jeg er heldig (og husker å telle dagene).

Følg bloggen på facebook HER

Jeg har sovet helt frem til nå. Måten jeg våknet på var veldig merkelig. Jeg trodde jeg hørte at det ringte på, men det var ingen utenfor som jeg kunne se fra vinduet. Kanskje jeg drømte det også våknet jeg. Uansett er jeg våken nå og som vanlig har dagslyset allerede blitt borte, men sånn er det når man ikke har det helt bra. Da sover man mye om dagen og ikke noe om natten.

De siste dagene har jeg slitt ekstra mye med verkinger i kroppen og spesielt i høyre kne. Så derfor tenkte jeg å bevege meg litt kanskje kunne hjelpe. Jeg prøver jo å få gjort litt hver dag, men det gjør allikevel vondt. Så jeg tok en liten tur ut i postkassen sånn at jeg hvertfall kan få gått litt og få inn litt frisk luft med det samme.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Slik startet altså dagen min. Og det fineste med å ta seg en liten tur ut er å se hvor vakkert det er med all snøen. Det beste var at det ikke var så grusomt kaldt ute. Enten det eller så er jeg ikke helt våken ennå sånn at jeg ikke kjente det. Vel, vakkert var det uansett. Nå har det jo faktisk kommet en god del snø også. Hvor lenge det ligger er en annen sak. For når det er grei temperatur ute for meg så er det som regel ikke lenge at snøen får ligge uten å smelte. Derfor nyter jeg det mens jeg kan. Jeg ser alltid ut av vinduet når jeg reiser meg opp fra sofaen. Med masse snø ute er det et veldig fint syn.

Jeg liker jo best når det er grønt ute og alle blomstene blomstrer, men når bladene blir borte og blomstene ikke lengre er der så vil jeg heller ha snø enn bar bakke. Det eneste problemet med snø og vinter er kulden. Da blir jeg ganske fort lei snøen også, men det er jo vanskelig å vite hvordan vinteren fremover blir. Vi får bare vente og se.

Følg bloggen på facebook HER

Som dere vet så sover jeg ikke om natta og da blir det til at jeg sitter oppe og ser på film/youtube. I natt valgte jeg å se Ju-On som er en japansk skrekkfilm (2 faktisk). Disse filmene har jeg kjøpt så de er ikke å se på verken Netflix eller noe annet sted (som jeg vet om).

Når det kommer til hva slags type film det er så kan jeg si såpass at det er en typisk forbannelse. Om du er inn i japansk skrekkfilmer så skjønner du hva jeg snakker om og du er kanskje også kjent med historien The Grudge. Jeg har sett filmen om denne historien og jeg syns de er veldig bra. Nå blir ikke jeg så fort skremt så hvis du blir det så er kanskje ikke dette den type film du vil se på, men sånn er det. Vi liker forskjellige ting. Jeg ser jo på mye annet enn skrekkfilmer så det kan jo hende det dukker opp filmer som dere også liker.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Jeg hadde hvertfall en fin natt uten masse tanker. For når jeg ser på skrekkfilmer så er jeg kun fokusert på det. Hadde det vært mulig så ville jeg nok sett skrekkfilmer oftere, men det er så mye dårlig eller filmer jeg absolutt ikke ser. For jeg kan se på mye skummelt, men når det kommer til mennesker som er besatt osv. så freaker jeg ut. Sånt ser jeg ikke på. Annabelle er sånn delvis greit, men jeg blir fullstendig paranoid etter en sånn type film så som regel styrer jeg unna dem.

Man ja, jeg satt og spiste litt frukt og hadde det generelt ganske greit. Jeg er fortsatt helt utslitt og jeg klarer ikke noe særlig, men hodet fikk hvertfall roet seg litt ned. For meg er det absolutt det viktigste for utmattelse har jeg levd med så lenge jeg kan huske. Jeg pusher alltid kroppen for langt og ligger utmattet i mange dager. Vel, jeg gjorde hvertfall. Det er noe jeg prøver å la være, men noen ganger blir jeg for ivrig med å gå turer f.eks og da kommer jeg hjem alt for sliten. Da klarer ikke kroppen å lage energi til neste dag. Så det må jeg bli flinkere til å holde kontroll på, men så lenge jeg klarer å ha noen bra dager inni mellom disse ekstremt slitsomme dagene så skal jeg nok komme meg på beina igjen snart.

Også snødde det ekstremt mye i går og det hjalp virkelig på humøret. Det å se så mye snø ligge over landskapet er veldig vakkert. Jeg håper jeg snart får tatt meg en liten tur ut og tatt noen bilder. Ja, når jeg ikke sover bort hele dagen og går glipp av dagslyset. Vi får vel bare vente og se hva dagene fremover bringer. Nydelig utsikt har jeg hvertfall og det er noe jeg virkelig setter pris på. Også er det veldig koselig å se ut når det snør selvom dagslyset er borte. For da står jo gatelysene på.

Følg bloggen på facebook HER

…Når du skulle ha dusjet, men ikke klarer å finne energi eller ork til å gjøre det. Du vet at du vil føle deg bedre, men veien til dusjen og all den energien som kreves for å ta seg en dusj finnes ikke i kroppen. Så du ligger bare der og hater deg selv og føler deg ekkel, men klarer ikke gjøre noe med det.

…Når du har mange ting å gjøre og ikke får gjort noe. Ting irriterer deg, men du klarer ikke rive deg løs fra senga for å gjøre noe.

…Når du er sulten, men egentlig ikke. Du spiser nesten ingenting fordi du ikke orker å lage noe og ingenting frister. Eller du spiser bare ting som ikke er bra for deg og gjør kroppen lei seg.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

…Når du ikke klarer å smile selvom du egentlig ville vært kjempe glad for noe. Du klarer bare ikke føle det lengre. På en måte er du ikke deg selv og lyset har allerede sluknet eller er gjemt veldig godt. Så det som fikk deg til å smile eller som gjorde deg så takknemlig og glad er helt borte. Du klarer faktisk ikke kjenner det og det gjør deg trist.

…Når du egentlig vil være med venner/kjæresten/familien, men når du er det så vil du bare være alene fordi det er alt for slitsomt å være med noen andre.

…Når du gråter uten grunn og du egentlig ikke har energi til å gråte, men du gjør det allikevel fordi det er den eneste måten du klarer å føle noe som helst. Det er som om man har glemt hvordan man føler seg bra, men at den triste følelsen er bedre å kjenne på enn å ikke føle noe.

…Når du ikke orker å skifte klær. Du går i den samme pysjen hele tiden fordi du ikke har ork til å finne frem et antrekk og kle på deg. Så du går rundt i pysjen eller morgenkåpe fordi da slipper du å måtte bruke energi du ikke har på ting du ikke må. Det er jo ingen som skal se deg uansett, så du bryr deg ikke.

…Når du ikke klarer å gre håret eller sminke deg fordi det tar energi du ikke har. Så uansett hvor mye du ønsker å se bra ut så klarer du ikke. Til slutt vil du ikke se deg selv i speilet. Du bare graver deg under dyna fordi dette er det eneste stedet du føler deg trygg.

…Når du føler at du er fanget og tiden står helt stille, men alle andre ser ut til å gå videre uten deg.

…Det tomrommet inni deg som sugerør ut all gleden og energien. Det er en kamp inni deg som ingen kan se, men som er grusomt vanskelig å overvinne når den først komme seg inn.

…Farlig! Først så kjenner du ikke at du har depresjon. Den drar deg sakte, men sikkert ned i et mørkt hull til du nesten ikke får puste. Når du først har kommet så langt ned så skjønner du hva du har med å gjøre. For ingen kjenner de første symptomene til depresjon og tenker at dette kan bli alvorlig. Man er jo bare utslitt og lei, men da har depresjonen allerede begynt å dra deg ned i mørket.

Så når barnet ditt sier at det er noe galt og at de føler seg mer utslitt enn vanlig så få dem til legen. Og står barnet ditt eller noen du kjenner og sier at livet er tungt så strekk ut en hånd slik at dem vet at de ikke står alene. Hjelp dem slik at de får profesjonell hjelp. Fortell foreldrene, be vedkommende kontakte lege eller ringe til mental helse (tlf: 116 123). For jeg har selv slitt med depresjon i mange år og det vil ikke bli bedre før noen tar deg seriøst og gir deg profesjonell hjelp. Og er du deprimert eller føler at livet er tyngre enn det pleier så aksepter hjelpen du får. Til slutt vil du finne styrke til å kjempe. Det vil ta tid og mye energi  tårer og håpløse dager, men du vil til slutt finne lys i tunellen. Aldri gi opp! Vi har ingen å miste.

#ikke1til

Bloggen på facebook finner du HER

Dagene går som de går. Jeg gjør så godt jeg kan for å ikke bruke for mye energi disse tunge dagene, men jeg har i det minste fått gjort noen ting. Som å brette klær fra tørkestativet. Det krever et par pauser, men til slutt har jeg faktisk klart noe i løpet av dagen. Med slike små steg så kan jeg i det minste holde hodet i sjakk. For det krever en god del bare å komme opp av sofaen, men jeg klarer det. Dessverre er det ikke like lett å skrive med folk og holde kontakten nå. Forhåpentligvis vil folk forstå at jeg trenger litt tid på å komme meg tilbake til meg selv og få nok energi til andre. Jeg har jo så vidt energi til å ha en samtale med samboeren min. Mesteparten av tiden bruker jeg på å sove eller se på tv for å distrahere meg og få dagene til å gå fortere.

Jeg har fått flere tips og råd til hva jeg burde gjøre, men helt ærlig gjør jeg alt i min makt til å få de beste dagene som er mulig i min situasjon. En telefon f.eks vil ikke hjelpe på det jeg sliter med. Nå har jeg hjelp fra kommunen der jeg snakker med en om hvordan jeg har det og det er all den hjelpen jeg trenger fra noen akkurat nå. Det jeg virkelig trenger er å ta det rolig til det verste er over.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Når jeg deler hvordan jeg har det så er det ikke for å få tips fordi det klarer han jeg snakker med å komme med om jeg trenger det. Helt ærlig klarer jeg meg, det gjør jeg alltid. Nå får jeg den hjelpen jeg trenger fremover. Dette jeg deler er kun for å fortelle min historie og hvordan man kan føle seg når man sliter psykisk og lever med en dyp sorg i hjertet. Dette er ikke noe en telefon nå i julen kan fikse. Det kommer til å ta tid og mye jobb, men det er noe jeg må gjøre alene. Jeg syns det er veldig fint å se at dere bryr dere, men jeg vil bare si at de tipsene og rådene trenger jeg ikke når det kommer til min psykiske helse. For jeg kjenner min grense og jeg kommer til å ta kontakt med profesjonelle om jeg trenger det, men det er faktisk nok med de samtalene jeg har og jeg har full kontroll. Man kan ha det tungt og vanskelig uten å trenge mer hjelp. Så tusen takk for at dere bryr dere, men nei takk.

Jeg har levd med depresjon og FM så lenge at det å være utslitt har blitt min hverdag. Derfor vet jeg hva jeg skal gjøre når jeg får slike uutholdelige perioder. Selvom sorg ikke er det samme så er det allikevel den utmattelsen. Det hjelper også å ha samboeren min her. Han gir meg tid til å slappe av og er der for meg når dagene blir tøffe. Mer enn det trenger jeg ikke. Så når jeg sier at jeg ikke trenger noe mer hjelp så er det fordi jeg har all den hjelpen jeg trenger akkurat her.

Og med det går jeg å legger meg.

Følg bloggen på facebook HER