depresjon, irritasjon og tårer

Møtet med DPS ble jo avlyst forrige gang. Det ble en skikkelig bomtur da jeg allerede hadde kommet meg halvveis og venninna mi hadde brukt mye penger bare for å være der og støtte meg. Det ble en skikkelig kjip dag, men nå har jeg endelig fått ny time. Jeg skal inn til møte allerede neste uke. Jeg hadde et lite panikkanfall etter å ha åpnet opp brevet. Det kom så mange tanker i hodet. Jeg ble så redd at jeg nesten ikke klarte å puste. Jeg stod på badet med tårer som rant nedover kinnene mine og magen vrengte seg. Det er alltid like grusomt å få disse panikkanfallene, men de går jo heldigvis over da. Selvom jeg gjerne skulle vært foruten så klarer jeg meg egentlig ganske greit. Det er så klart utrolig slitsomt å gråte mye, ha lite energi og kjenne på alle disse følelsene hele tiden, men i det minste vet jeg at jeg lever. Jeg setter pris på alle de gode øyeblikkene sammen med kjæresten og jeg prøver å sove vis jeg kjenner at jeg er sliten. For når jeg er sliten så kan det fort si pang uten grunn. Det er bedre å sove for mye enn å sitte og gråte alene på badet.

Et liv med angst og depresjon er så ustabilt. Man kan være glad det ene øyeblikket også skjer det en bitteliten ting og man føler seg helt jævlig. Det er som om noen stjeler all energien man nettopp hadde fylt opp. Det er irriterende, slitsomt og umulig å vite når skjer. Det er som om en person trykker vilt på knapper inni hodet som han ikke aner hva gjør. En dag kan en kommentar være morsom og en annen dag sårende. Tro meg, jeg er like forvirret som deg når jeg begynner å gråte. Allikevel gjør det så vondt og føles så ekte. Hva i huleste er det egentlig som skjer!? Noen ganger har jeg vært sikker på at jeg har blitt gal. Andre ganger lar jeg det bare fosse ut tårer helt til det er tomt. Det er jo ikke så mye å gjøre før det stopper av seg selv. Og for en deilig følelse det er når man er ferdig med å gråte og kan puste normalt igjen.

Det er jammen godt jeg skal til DPS. Kanskje jeg kan få hjelpen jeg trenger. Kanskje jeg endelig kan ta det første steget til en bedre hverdag. Vis jeg får hjelp så blir det en lang og vanskelig kamp. Det vet jeg. Jeg har vist det lenge. Jeg har sett min kjære lillesøster kjempe så lenge med sine problemer. Vis hun klarer det, så klarer jeg det. Slik hun skrev at hun alltid hadde tenkt om vårt flotte tantebarn som forlot oss tidligere i januar. Hun var også ufattelig sterk. Den vesle jenta stod virkelig stødig i en helt forferdelig storm. Om hun bare hadde fått hjelp slik søstern min har fått. Om hjelpen bare hadde kommet litt tidligere. Vi var begge så utrolig stolte av å være tante til en så sterk og modig jente. “Vis du kan, kan jeg” hadde søstern min skrivd på Instagram sammen med mange andre flotte ord. Det fikk tårene mine til å trille. Så vakkert! Så sant! Min kjære, vakre, gode søster! Det er nøyaktig det jeg har tenkt. For Gud så sterk, modig og god du er. Jeg er så glad du har fått den hjelpen du så inderlig trengte. Jeg er så ufattelig glad i deg.

Jeg lover at jeg skal kjempe helt til jeg blir bedre. Med Jennie i mitt hjerte vil jeg alltid finne styrke. Med min flotte familie i tankene vil jeg alltid ha kjærligheten jeg trenger. Og med min herlige kjæreste ved min side vil jeg alltid ha en skulder å gråte på, en å snakke med og en å elske. Til slutt skal seieren bli min! En dag skal jeg få kontroll over mitt eget liv. Steg for steg skal jeg bli bedre. Målet mitt må være å endelig klare og jobbe igjen. Det er virkelig noe jeg savner så utrolig mye. Så nå er det bare å krysse fingrene for at DPS vil hjelpe meg.

Fremover skal jeg sette mer pris på hver eneste dag jeg er så heldig å våkne opp til. Jeg skal nyte alle de små øyeblikkene og prøve å gjøre det beste ut av hver dag. For man vet aldri når livet tar slutt. Man vet aldri om mørket blir for mye å bære på. Jeg skal gjøre mitt beste ved å tenke positivt, tenke på alle jeg er glad i og som er glad i meg. Fokusere på alt det gode. For en dag kan det hende at det er nøyaktig det jeg trenger for å holde ut.

Ingenting blir bedre før det har blitt verre…

Hobby

Å ha en hobby er jo veldig viktig. Det får oss til å slappe av og være kreative. Enten man liker å pusse opp gamle møbler, skru på biler, male, tegne, sy, bake eller skrive så er det vår egen måte å slappe av på. Noen leser bøker, andre fotograferer. Det finnes så mange fine hobbyer og helt sikkert mange hobbyer jeg ikke vet om engang, men én ting er sikkert og det er at allehobbyer er like flotte. Jeg syns det er stilig å se hva andre har som hobby. Det kan være å lage fiskekroker ut av fargerike fjær, det kan være å sy sitt eget cosplay eller lage forskjellige ting ut av papir.

Jeg har jo hatt mange hobbyer og jeg har jo det enda. Jeg liker å male på lerret, tegne på ark, skrive historier på pcen, dyrke grønnsaker, fotografere naturen, bake og lage kort. Jeg har drevet med spraybokser og sprayet motiver på lerret. Jeg har til og med prøvd meg på sying. Det er så mye spennende hobbyer og jeg klarer ikkr bare ha en hobby. Det fine med hobbyer er at man kan ha så mange man vil, men det koster jo å drive med en hobby. Det er vel den eneste haken.

Når jeg setter meg ned med en av mine hobbyer så koblerjeg helt av, men kroppen min klarer desverre ikke holde ut så veldig lenge. Jeg har ikke noe sted å sitte som er bra for ryggen heller så da er det ikke så mye jeg klarer av gangen. Men man må jo bare gjøre det beste ut av det. I går satt jeg å lagde kort en liten stund og så var det bare å gå og legge seg etterpå. Kortene ble fine da.

Det ble noen enkle julekort siden det er noe jeg kan få brukt for. Jeg lager ikke så mye bursdagskort med mindre jeg vet at jeg går brukt for det. Det er grenser for hvor mange kort man trenger. Det er ikke så ofte jeg drar i bursdag akkurat. Julekort derimot er jo noe man sender ut hvert eneste år. Kanskje også enklere å selge om jeg skulle ønske det.

Disse kortene ble som sagt veldig enkle, men det vil komme flere kort senere. Jeg må bare komme inn i dette igjen. Det er en god stund siden sist jeg holdt på med dette. I tillegg må jeg ha litt mer pynt. Det begynner å minke på blomster osv. Ark har jeg nettopp kjøpt inn. Det blå med julemotiv er et av de jeg nettopp har kjøpt. Det passet utrolig bra til julekort faktisk. Jeg var litt skeptisk da jeg handlet det, men det er nydelig!

Det er faktisk utrolig viktig med en hobby. Det er viktig å ha noe som man kan gjøre kun for seg selv. Det å kunne bruke min kreativitet betyr mye for meg, særlig når jeg går hjemme og sliter med psyken. Det er så godt æ bare sette seg ned med hobby og bare nyte hvert eneste sekund.

Men nå har jeg lyst til å høre fra dere lesere. Hva er din(e) hobby(er)?  Har du en eller flere? Hvor mye tid bruker du på hobby?

Topp 5 på replay

Når jeg ikke får sove, når jeg gjør husarbeid eller sitter på buss/tog er som regel hodetelefonene på. Musikk hjelper veldig mye på humøret, men også for å holde angsten i sjakk blant folkemengder når jeg er alene. Da er det som regel noen sanger som går opp igjen og opp igjen. Det varierer veldig hvilke type sanger jeg hører på. Det kan være alt fra metal til danseband. Derfor syns jeg det kan være gøy å lage en liten liste på bloggen med de som går på min spilleliste for tiden. Når jeg finner noen nye favoritter kan jeg komme med en ny liste.

Den første på lista mi er en veldig spesiell sang som traff meg fra første gangen jeg hørte den. Det var i begravelsen til mitt tantebarn. Jeg fikk ikke helt med meg hele teksten akkurat da, men etter å ha spilt den et par ganger så fikk jeg med meg mer enn bare refrenget og da falt jeg helt sammen i tårer.

1. If I die young – The Band Perry

Anbefaler denne sangen på det sterkeste om du liker rolige sanger fylt med mening og en hjerteskjærende historie. Om du er like emosjonell som meg så kommer du garantert til å grine av teksten! Den er veldig fin. Jeg har hørt denne sangen mange ganger nå og tenker på den vakre og gode Jennie. Jeg er helt på grinern, men samtidig føles det godt.

2. Señorita – Shawn Mendes, Camila Cabello

Denne sangen var også i begravelsen til Jennie, men jeg har likt denne sangen en god stund før det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive denne sangen og følelsene som kommer med den, men det er definnetivt mye positiv energi inni meg når denne sangen står på. Også var jo Jennie ei lita Señorita. Det var den mest moteriktige, stilfulle og damete jenta i familien. Tankene mine går jo alltid til henne, men når jeg hører på denne sangen så må jeg bare smile. Jeg ser for meg mitt vakre tantebarn i den svarte kjolen og de lang støvlettene hun hadde på seg på julaften. Det var den siste gangen jeg så henne.

3. Kingdom of the hammer king – Hammer King

Denne sangen er noe helt spesielt. Dette var et band Jennie hørte på og det dem hadde gjort var å dele sangen på sin Facebook profil og skrivd “In mourning  for Jennie (13)/In Trauer  um Jennie (13)”. Det er jo ikke bare derfor denne havnet på min spilleliste. Det var også en utrolig bra sang. Musikken dems falt virkelig i smak hos meg.

4. The last stand – Sabaton

Denne sangen gjør meg utrolig glad! Jeg har vel spilt denne sangen i hjel og litt til bare på noen få dager. Denne sangen får meg også til å smile. Jeg klarer nesten ikke sitte stille med denne på øret.

5. True colors – XO Cupid, Maya Avedis

Jeg liker å ha på denne når humøret ikke er helt på topp. Den siste tiden har denne sangen hjulpet meg masse. Det er en veldig fin sang. Man har bare lyst til å reise seg opp og begynne å danse for seg selv.

Dette er altså de sangene som spilles gang på gang på min telefon. I tillegg til disse sangene jeg har nevnt ovenfor så er jeg veldig glad i en sang til.

Look at her now – Selena Gomez

Dette er ikke en sang som har blitt spilt så mye nå. Sist gang jeg spilte denne sangen var et par dager før begravelsen og da knakk jeg helt sammen. Men musikk har hjulpet meg veldig mye igjennom alt det vonde. Jeg står her ennå og jeg kjemper med den beste musikken på øret.

Hvilken sang er din favoritt?

Hjertesaker kan være så mye

Det er snakket så mye om miljøet og folk begynner å endre på hvordan dem lever. Jeg vil nok si at jeg ikke er så miljøbevist, men at jeg prøver å gjøre noe riktig. Bare det å pante flasker hjelper mye. Det er de små tingene i hverdagen som man ikke tenker noe over som kan forandre mye.

Da jeg hørte om H&M sin sak ble jeg ganske sjokka. Barnearbeid og billig stoff som forurenser. Dem bryr seg ikke om at hele verden vet det. De gidder ikke gjøre noe med det. Derfor valgte jeg å slutte og kjøpeklær fra deres butikker. Jeg gjør det mest på grunn av barnearbeid, men også fordi stoffet dem bruker farger utrolig mye og det er ikke bra for noe. Når man vasker klær fra H&M så går det mye farge og små stoffiber ut sammen med vannet. Dette høres ikke helt bra ut, gjør det vel? Det er fordidet ikke er bra!

Jeg velger å la være å handle der, men jeg kan ikke dømme andre for ikke å gjøre det samme. For alt jeg vet kan de som handler på H&M  være flinke til andre ting. Kanskje du velger å spise mindre kjøtt/ikke spise kjøtt. Kanskje du velger papirpose i stedenfor plastpose når du handler. Eller kanskje miljøet ikke betyr noe for deg. Vi har alle våre meninger og hjertesaker. Tantebarnet mitt var vegetarianer fordi hun elsket dyrene. Da hun gikk bort ble forebygging mot selvskading og selvmord foreldrene sin hjertesak. Vi kan velge akkurat hvilken hjertesak vi vil og gjøre noe for at vi skal få en bedre verden å leve i.

Dere tror sikkert at jeg kommer til å si at min hjertesak er miljøet eller barnearbeid, men der tar dere feil. Det er begge 2 utrolig viktige saker som mange mennesker der ute kjemper for, men for meg er det noe som står meg mye nærmere. Min hjertesak er kampen mot mobbing. Jeg kan engasjere meg i andre saker, men hjertesaken min vil alltid være å kjempe mot mobbing. Man skulle kanskje tro at det å snakke om mobbing på skolen og virkelig få elevene til å komme over ens hjelper, men nei. Mobbing er noe barn lærer fra oss voksne. Ja, det er ganske drøyt.  For at mobbing skal bli et mindre problem så må faktisk voksne lære seg at det ikke er greit å sitte på nettet å skrive stygge kommentarer, at baksnakking ikke gir noe annet enn et dårlig forbilde for barnet ditt og at banning og kalling foreldrene i mellom skader et barn. De lærer av oss. Vil vi virkelig stå frem som et dårlig eksempel og være en del av mobbingen som kan føre til selvskading, selvhat og selvmord? Vil du virkelig lære barnet ditt at hat og mobbing er greit?

Neste gang du skriver en kommentar på nettet eller snakker om en person som ikke er til stede så pass på at det ikke er noe stygt. For et barn vet ikke forskjellen på rett og galt før du har lært barnet det. Pass på hva du lærer barnet. De tar opp i praksis og ikke ved at du si “banning og stygge ord er ikke lov”. Det hjelper jo lite med en preken når du ikke er noe bedre selv.  Skam deg om du er en mamma, bestemor eller tante som et barn ser opp til og du slenger stygge kommentarer på nettet. Det barnet kan faktisk lese det!

Kommer du til å tenke på hva du skriver på nettet neste gang? Det burde du vis du vil være et godt forbilde. Det starter med deg. Vil du forebygge eller vil du gjøre mobbing verre? Tenk deg at det er ditt barn som blir mobbet for så å ta sitt eget liv. Ingen vil dette skal skje sitt eget barn! Lær heller barnet ditt vennlighet og nestekjærlighet. Lær barnet ditt at vis noen sliter og trenger hjelp så hjelper man. Du kan være et godt forbilde for barnet ditt ved å hjelpe andre. Ser du noen som sliter med å pakke varer? Spørr om de trenger hjelp. Skal noen med barnevogn av bussen eller toget? Spørr om de trenger hjelp. Verden kan faktisk bli et bedre sted om man gjør sånne små ting for andre. Det kan da ikke være sååå vanskelig å være snill.

Lopper i blodet

Jeg skjønner ikke helt hva som går av meg, men jeg har skikkelig konsentrasjonsvansker. Jeg prøvde å sette på en film for å slappe av, men jeg fikk ikke med meg noe av filmen. Til slutt begynte jeg heller å sortere siste rest av skittentøyet. Nå har jeg nesten vasket alt sammen. Når jeg hadde sortert det så fikk jeg lagt sammen det på klesstativet som var tørt så jeg fikk plass til mer. Jeg har støvsugd hele leiligheten og bakt pizzaboller. Dette går jo utover kroppen, men jeg klarer ikke å sitte stille. Som sagt klarer jeg ikke konsentrere meg, men jeg sliter også med å slappe av. Fordi jeg vet at når jeg har brukt denne kroppen en stund så er det tilbake til senga og null energi.

Når jeg ikke orker noen ting så blir også depresjonen vanskeligere å ha og gjøre med. Jeg liker å ha noe og gjøre hele tiden. Når jeg er sliten så er depresjonen så tung at jeg ikke orker noe. Jeg har rett og slett ikke lyst til å gjøre noe. Jeg vil bare ligge og se i veggen. Det er som å være 2 personer. Den ene er full av liv og elsker livet sitt. Den andre ser bare svart og vil ikke engang reise seg fra senga. Sånn føles det når man sliter med depresjon. For man er egentlig en glad person, men depresjonen ligger inni kroppen som en mørk og tung sky. Det er umulig å vite når skyen begynner å regne fra seg. Det eneste som er sikkert er at gleden blir dyttet vekk.

Hvorfor det er vanskeligst når jeg er sliten vet jeg ikke. Hvorfor jeg i det hele tatt har depresjon? Vel, det er ganske enkelt og veldig komplisert. Jeg tror at det skal flere ting til for at man skal ende opp med depresjon. Jeg har opplevd utrolig mye kjipt i livet mitt som til slutt endte med depresjon og angst, men jeg tror det verste må være at jeg holdt alt for meg selv og ikke hadde noen å snskke med om det.

Jeg er ei jente med masse følelser. Følelsene er overalt og nå for tiden kjennes det ut som dem er utenfor kroppen og overalt ellers. Det er et kaos til tider. Så kanskje jeg har funnet ut at jeg klarer å holde det i sjakk vis jeg bare holder meg opptatt. Eller kanskje det får meg til å føle meg bedre. Helt ærlig så er jeg ikke helt sikker, men det hjelper hvertfall. Jeg har det gøy med husarbeid og det er det viktigste.

Jeg lurer på hva jeg kommer til å finne på når alt husarbeidet er gjort. Hva skal man liksom finne på da? Når man ikke har konsentrasjon til å følge med på en film engang. Tiden vil vise.

Hvile, hva er det for noe?

Planen i dag var egentlig å bare slappe av, men jeg klarer jo å finne på et eller annet å gjøre. Enten det er oppvask, klesvask eller tørke støv. Det blir en roligere dag i forhold til i går, men å sitte stille en hel dag går bare ikke. Hvertfall ikke nå som jeg klarer å gjøre noe. Det er rart at når man har det bedre så er det mye enklere å gjøre noe. Samboeren min er en utrolig snill og god mann. Jeg føler meg veldig heldig som har funnet han. Ikke alle er like enkle å bo med. Nå skal ikke jeg sitte her å snakke stygt om noen, men det er så enkelt som at vis man har gode mennesker rundt seg så får man energi og har lyst til å gjøre noe. Vis man bare blir slengt dritt til så er det ikke veldig enkelt å stå der og gjøre husarbeid. Jeg kunne sittet her og fortalt om mine erfaringer, men det syns jeg ikke noe om. De nærmeste vet og det er nok, men det har ikke vært enkelt. Såpass kan jeg si.

Med samboeren min er det aldri krangling. Det er som en drøm å bo med han. Når han har orket så har han alltid hjulpet til vis jeg har trengt det. Detjeg gjør blir satt pris på. Han er alltid så fornøyd og takknemlig. Det er det jeg elsker mest ved han. Enten det er middagen som smaker ekstra godt eller at jeg har ryddet. Han kommer alltid med komplimenter og skryt så søt som han er. For meg er han perfekt. Et hjerte av gull, en fantastisk personlighet og utrolig kjekk. Jeg kan ikke be om noe mer enn det! Det eneste som mangler nå er at han blir frisk. Får håpe med de nye medisinene at det går riktige veien. Får bare krysse fingrene.

Så var det dager i dag da. Jeg har allerede tatt den lille oppvasken som var. Jeg har satt på en vask med ullklær (ikke at vi trenger det så varmt som det er nå om dagen) og jeg har fått ryddet inn varene som kom på døra. Kanskje jeg skal bake eller se en film. Samboeren min har jo gått å lagt seg igjen så noe må jeg jo finne på.

Hodet mitt sier at jeg bør gjøre noe, mens kroppen sier at jeg bør hvile. Og slik går nå hverdagen min. Det er greit å hvile litt, men det er jo mer gøy å faktisk ha noe å gjøre. Det blir nok baking i løpet av dagen vis jeg kjenner meg rett.

Pynt og møbler

Å dekorere hjemmet er noe av det beste jeg vet. Pynteting og bilder som passer perfekt sammen og gjør et hus til et hjem. Når man endelig får alt på plass og begynner å smile fordi det føles hjemme. Det er en fantastisk følelse.

Interiør er noe jeg syns er veldig spennende og gøy. Når man innreder hjemmet slik man selv har lyst. Når man dekorerer med bilder man har tatt selv, møbler og pynteting som man liker. Bare det å velge egne gardiner syns jeg er gøy. Jeg vet hva jeg vil ha og hvordan jeg vil ha det.

Det er selvsagt langt igjen før leiligheten her er slik jeg drømmer om, men det begynner å bli ganske fint her. Nå er ikke jeg den som MÅ ha ting og tang for å være lykkelig, men det er allikevel gøy å kjøpe inn nye møbler, pynteting osv. Det er jo koseligere når man bor med den stilen man liker. Det tar så klart litt tid, men til slutt har vi det vi trenger og litt til. Akkurat nå er jeg ganske fornøyd med hvordan det har blitt etter å ha stått på med vasking og rydding en hel dag.

Vasen som dere ser på bildet over er en av mine favoritter. I tillegg til at det ikke er noe alle andre har. Denne vasen ble nemlig ikke kjøpt i en vanlig butikk. Nei, det var en utenlandsk butikk. Der var det så utrolig mye fint. Jeg skulle gjerne hatt mer pynt som denne vasen. Den er så fin.

I tillegg til pynteting så har jeg blitt veldig glad i små krukker. Disse har jeg fylt opp med ris, salt og te bare for å nevne noe. De er ganske geniale og utrolig fin pynt på kjøkkenet. Det syns hvertfall jeg. De kan jo fylles med alt mulig også fås de i forskjellige størrelser. Vis man ikke MÅ ha norgesglass så fås dem jo utrolig billige på IKEA. De kan brukes igjen og igjen. Også holder dem jo mye bedre enn plastikk. Jeg er utrolig glad i dem.

Også måtte jeg jo pynte opp med en liten sjokoladeeske på kjøkkenet. Det har blitt så fint på kjøkkenet så nå håper jeg at jeg klarer å holde det så fint hele tiden. Det er lov å håpe. Jeg gjør hvertfall så godt jeg kan. Jeg rydder så fort jeg har ork til det. Noen ganger kan det gå dager og andre ganger uker før jeg ligger rett ut og ikke klarer noe.

Når jeg først orker noe så blir jeg veldig gira. Da skal alt gjøres med en gang. Det ender som regel ikke bra, men da er det allerede ryddig.

Problemet er egentlig ikke når alt er gjort og jeg er utslitt. Problemet kommer når jeg er rastløs og alt husarbeid allerede er gjort. Det er da problemene starter. Da klarer ikke jeg å sette meg ned med en bok eller Netflix.

En dag satt jeg å gjorde ren Mac’en med Qtips. En annen gang ommøblerte jeg stua. Den siste der skylder jeg på mamma, for det var noe hun plutselig kunne finne på. Det er jo gøy med litt forandringer av og til da! Her har det hvertfall blitt forandring i løpet av de månedene jeg har bodd her. Men hva skal man liksom gjøre når man rydder og plutselig får en idé om at ting ville sett bedre ut et annet sted enn der det står? Da må jeg bare gjøre det! Jeg er nok litt lik mamma akkurat der.

Jeg har alltid hatt lyst på små detaljer i stua som følger årstidene. F.eks pynteputer, kubbelys og gardiner. Oransje til høst, lyseblått til vinter, gult til vår og rosa til sommer. Men det må jo kjøpes inn som alt annet så det blir evt. ikke før alt det andre er på plass. Nå først skal jeg få kjøpt inn en kommode til klærne mine og en større tvbenk. I tillegg til litt småting. Kjøpe litt og litt så kommer man i mål til slutt.

Når jeg har fått kjøpt inn og satt på plass så vildet så klart komme bilder. Så vis du vil se mer interiørbilder så burde du følge med her.

Stått på i hele dag!

Endelig kom energien tilbake og gjett om jeg har utnyttet det. Her har det blitt vasket klær, tatt oppvasken, vasket kjøkkenet og rydda i skapene på kjøkkenet. Jeg kjenner det ganske godt i ryggen og beina, men det bryr jeg meg ikke noe om. Det er en så god følelse å klare og komme seg opp av senga. At jeg faktisk kan gjøre noe her hjemme betyr så utrolig mye for mitt humør. Nå har jeg ligget med et fjerntblikk eller en mørk sky over meg. Det er godt å kunne bevege seg litt igjen.

Det som gjør husarbeid så gøy for meg er å se at det er ryddig. Da føler jeg at jeg kan slappe av igjen. Når det ligger rot overalt og jeg ikke orker å gjøre noe med det så blir jeg gal. Den beste følelsen i verden er et rent og ryddig hjem. Veien dit er ikke alltid like enkel, men når jeg tar litt og litt så kommer jeg i mål til slutt.

For meg krever husarbeid mange pauser. En av pausen ble rundstykker og kakao sammen med kjæresten. Det var utrolig godt og veldig koselig. Det er de små øyeblikkene i livet som gir den store gleden her i huset. Hvertfall nå om dagen. Men det er faktisk utrolig viktig å ta vare på og nyte de små øyeblikkene. Det er som regel de som gjør hverdagen så bra. Jeg føler at jeg er veldig flink til å sette pris på alle de små tingene. Det kan for eksempel være en klem fra kjæresten, et ekstra godt måltid, et kompliment, frokost sammen eller en filmkveld.

Men akkurat nå vil jeg si at det beste øyeblikket er å falle ned på senga og slappe av etter en lang dag. Nå som kjøkkenet er ryddig, gangen er støvsugd og soverommet ryddet er detegentlig bare å ta det helt med ro frem til klesvasken er ferdig. Det skal bli godt med en lang hvil! Nå skal jeg kose meg med mariekjeks og cola.

Må man så må man

I går var en av de tyngre dagene. Jeg slet med hodepine og har ikke hatt noe særlig matlyst. Kroppen min hadde ikke noe energi og jeg måtte så klart ut av huset. Samboeren min fikk melding om at brillene hans nå kunne hentes så vi dro derfor ut sammen. Begge viste at det var en dårlig idé, men vi var allikevel på vei ut døra og ned til bussen. Selvfølgelig var bussen forsinket. Mens vi ventet fikk jeg et panikkanfall. Kroppen og hodet var så utslitt. Jeg hadde så vondt i hodet at det føltes ut som øyet mitt skulle falle ut.

På bussen lukket jeg øynene og fikk slappet litt av. Jeg holdt nesten på å sovne flere ganger i løpet av bussturen. Jeg begynte å angre på at vi hadde dratt ut, men vi hadde ikke så mye valg.

Vi fikk fikset alt vi skulle og dro hjem igjen. Når det var på tide å gå opp bakkene igjen så ville nesten ikke beina mine bære meg. Skoene gnagde og jeg klarte nesten ikke løfte beina. På en eller annen måte klarte vi til slutt å komme oss hjem. Jeg fikk av meg skoene og satt meg ned i gang og gråt av utmattelse. For en slitsom tur! Ikke bare for meg, men også for kjæresten min som ennå ikke er frisk.

Resten av kvelden gikk til å slappe av med en kald, våt klut over øynene og panna. Til slutt fikk jeg sove mens kjæresten satt å spilte. Det går mye i spilling for tiden, men hva annet kan man gjøre når man er syk…

Dette gir meg mye glede!

Når man først er i en slik situasjon at man ikke klarer å jobbe slik som meg så føler jeg at det er veldig viktig å ha noe å gjøre. Da snakker jeg ikke om husarbeid, men en hobby. At jeg kan gjøre noe som kun er for meg. I 2018 viste jeg dere så mye spennende. Jeg drev med dyrking av grønnsaker og holdt alltid på ute i hagen. En av tingene jeg virkelig likte og som fikk meg i bedre humør var å se alle de frøene spire. Så mye nytt og spennende som jeg aldri hadde tenkt på at vi kunne så før det året. Blant alle plantene stod det et lite avokadotre. Erdet noen av dere som husker dette? Så komplisert å få det til å vokse i forhold til vanlig frø man bare puttet i jord. Jeg gav dere oppdateringer hele tiden og hadde det så gøy med dette.

Her om dagen fikk jeg en god idé. Jeg hadde lyst til å prøve meg på avokadotre igjen. Så jeg kjøpte inn avokado og lagde guakomole. Jeg skylte avokadosteinen og dro av det brune laget. Så stakk jeg 3 tannpirkere i steinen, fylte en kopp med vann og satt den oppi vannet. Det var starten på en etterlengtet hobby jeg elsker!

Så her står dem da. Ikke bare 1, men 2 avokadosteiner i vann på kjøkkenbenken. Den til venstre har allerede begynt så smått å sprekke. Dette blir veldig spennende og se om jeg får til. Grunnen til at jeg har satt dem på kjøkkenbenken og ikke i vinduskarmen er fordi det er varmere under lyset på kjøkkenet enn det er i vinduskarmen. Avokadoer tåler ikke kulde så de trives nok best der dem står nå.

Det var jo så klart veldig trist å måtte forlate alt det jeg hadde begynt på. Jeg hadde jo så mye forskjellig som jeg hadde fått til å spire. Allikevel er jeg jo glad gor at jeg ikke lenger bor der. Vis jeg hadde bodd der nå så ville jeg jo aldri møtt Michael.

Ja vel, så har jeg ikke alle de flotte blomstene og prosjektene jeg hadde i Geithus, men det gjør meg faktisk ingenting lengre. La han ha dem vis det er så viktig for han. Jeg kan starte på nytt med mine prosjekter. Starter med disse 2 avokadosteinene. Når ting begynner å skje så kommer jeg til å legge ut bilder her på bloggen. Dette blir sååå gøy!

Så da var man på’n igjen da. Det kommer ikke til å bli så mye som jeg hadde, men noe må man jo drive på med. For øyeblikket er det kun disse 2, men jeg har hvertfall lyst på 2 orkidéer i tillegg. Vi får se hva vi får til.