Jeg har jo en bok jeg driver å skriver og har faktisk kommet ganske langt. Så da sitter jeg jo å tenker. Hva skjer om jeg faktisk får gitt ut boka? Hva vil folk syns om boka jeg driver å skriver? Jeg viste veldig fort at en selvbiografi ikke kom til å skje med det først. Derfor skrev jeg et eventyr. En fortelling om en zombie og en magiker som finner kjærligheten og havner i masse fare. Jeg liker å lese om magi, zombier og andre “monstere”. Jeg liker også å lese om kjærlighet og hovedpersonene som slåss igjennom fare. Og hva er vel bedre enn å sette sammen alt dette og lage en fantastisk bok om det? Jeg har så mange ideer til denne boka at jeg nesten sprekker. Jeg må skrive ned ideene mine med en gang jeg får dem så jeg ikke glemmer det. Og etterhvert som jeg har brukt ideene så kan jeg slette det fra lista.

Det er én ting jeg vet og det er at vis jeg noengang får gitt ut boka så begynner jeg på bok nummer 2 rett etterpå for jeg har så mange ideer til andre type bøker også som jeg ønsker å dele med andre. Det er helt fantastiske ideer, men jeg vill ikke røpe for mye. Kanskje en dag, men ikke nå. Jeg lurer på om folk ville kjøpt og lest boka mi om den plutselig var i bokhandelen. Hva tror du?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er jo en spennende tanke å tenke på når man faktisk sitter å skriver. Jeg drømmer meg bort og lager mitt helt eget univers mens boken blir til. Av og til lurer jeg på om det kanskje er det jeg egentlig er født til å være. Jeg elsker å skrive og jeg har så mange ideer. Det ville vært flott å kunne gi ut boka, men det å sitte å skrive den er noe helt magisk. Jeg lever i min egen boble, som om jeg er der og opplever det karakterene mine opplever. Jeg legger sjelen min i alt jeg gjør, men dette her er noe helt spesielt som jeg ikke kan forklare. Det må nesten oppleves. Jeg klarer rett og slett ikke sette ord på den følelsen, men jeg vet innerst inne at det er dette jeg virkelig vil gjøre. Jeg vil være forfatter. Men det er ikke slik at det er suksess for alle. Ikke vet jeg om jeg får råd til det. Allikevel sitter jeg å skriver en bok, en bok som kanskje aldri kommer til å bli lest av noen andre. Hvorfor? Jo, fordi det får meg til å føle meg så levende. Jeg skaper et helt nytt univers som ingen har sett før. Jeg kan slå meg løs og bruke fantasien min. Jeg kan skape noe helt fantastisk. Hva så om jeg ikke har råd til å gi den ut nå… jeg har en drøm og et håp! Og det håpet gjør at jeg kan stå med ryggen rak og hodet høyt hevet. For jeg gir aldri opp. Hva så om det vil ta 5 år eller 10 år. Jeg vet at en dag skal verden få lese… men når jeg tenker på det så leser jo folk mitt verk. Jeg skriver jo blogg! Bloggen min betyr utrolig masse for meg for her kan jeg være meg selv. Jeg bestemmer hva som skal stå her. Jeg tenker ikke på hvem som kan se dette og ikke. Jeg bare skriver rett fra hjertet. Så kanskje boken ikke er ute i nærmeste fremtid, men jeg kan skrive blogginnlegg hver eneste dag. Bloggen vil jeg aldri slutte med. Jeg ønsker å ha denne bloggen i lang, lang stund. Så da har jeg jo faktisk lesere. Ikke til en bok, men til min blogg. Takk for at dere følger med og kommer med så mange fine kommentarer. Settes virkelig stor pris på!