Her sitter jeg og venter på at samboeren min skal komme hjem. Han skulle en liten tur innom butikken for å kjøpe noe godt og lurte på om jeg ville ha noe, men for første gang på lenge så sa jeg nei. Så han kjøpte noe til seg selv og kom hjem etter noen få minutter. Da hadde forresten stolen min som han har kjøpt, kommet på døra. Den stolen jeg skal bruke ute i hagen når jeg skal nyte solen, lese en bok eller bare slappe av.
Han kommer inn og sier at han kjøpte noe til seg selv, men at han gjerne ville at jeg skulle ha noe også. Så jeg tenkte kanskje han hadde kjøpt noe frukt til meg fordi det er noe jeg spiser veldig mye av. Neida, han hadde vært å kjøpt noe jeg elsker mer enn frukt. Jeg fikk nemlig verdens søteste blomst med en nydelig, rosa blomsterpotte. Jeg kan ikke lengre si at jeg er bortskjemt fordi det ordet dekker ikke halvparten av hvor snill og god han faktisk er mot meg.
Den er så vakker. Jeg tror jeg må sette den på kjøkkenbenken mellom kjøkkenet og stua sånn at jeg kan se på den hver dag, hele tiden. Når det kommer til blomster så bare elsker jeg rosa. De er så pene og lyser opp leiligheten så mye. Så denne ble jeg veldig glad for. Jeg er så heldig og jeg vet det. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvor heldig jeg faktisk er som har funnet en så snill og god mann som det han er. Jeg er så takknemlig for at jeg endelig har funnet en som gir meg all denne kjærligheten og ikke minst respekterer, forstår meg og vet nøyaktig hva jeg trenger og liker. Han er perfekt. Bare det at han elsker meg og holder ut med å bo med meg er et mirakel. For det kan umulig være lett å bo med noen som sliter så mye som meg med både psyken og kroppen. Er det ikke det ene så er det det andre. Jeg er 100% sikker på at jeg hadde gitt meg selv opp for lenge siden. Så bare det at han står ved min side gjør meg veldig glad. Å få blomster og bli overrasket så mye, jeg kan ikke engang finne ord på hvor lykkelig det gjør meg.
Hvem har bursdag og blir 30 år i helgen? Han! Og hvem blir overrasket med blomster? Jo, det er meg. Altså jeg fortjener ikke så mye som han gir meg. Han er virkelig det beste som har skjedd meg. Og tro meg, det sier mye selvom jeg har vært sammen med “mange” dumme mannfolk. For meg er samboeren min like mye verdt som tantebarna mine og DET er noe jeg aldri trodde at jeg kom til å si. Åhh… gledestårer. Jeg tror jeg avslutter her før jeg griner en hel innsjø.
En stor takk til min fantastiske samboer og hans store hjerte som er fylt med så mye kjærlighet!
Følg bloggen på facebook HER
