Da er vi på vei til brodern. Endelig kom vi oss avgårde. Jeg har gledet meg sånn til å møte alle sammen igjen. Det blir koselig å se både brodern, svigerinna mi og pappa. Etterpå blir det også en tur innom mamma. Så dette blir en skikkelig fin dag med mange flotte mennesker. Jeg er så glad for at vi endelig kan samles. Vi er ikke alle, men i det minste får vi sett noen. Så får vi ta en tur og møte de andre en annen dag.
Og for en gang skyld har jeg fått pyntet meg med både sminke og kjole. Det er ikke ofte jeg har noe grunn til å gjøre, så jeg får ta de anledningene jeg får. Selvom det betyr at det tok litt tid før vi i det hele tatt kom oss avgårde. For takket være angsten så har jeg hatt problemer meg magen. Det er jo ikke det at jeg gruer meg eller noe, men generelt bare at jeg skal ut av døra. Noen ganger skulle jeg ønske at angsten var en person sånn at jeg kunne gitt den grisebank. For denne dagen har jeg som sagt gledet meg til. Så når angsten gjør det vanskelig å nyte bilturen blir jeg litt irritert på at jeg har angst, men jeg kommer meg i det minste ut. Og det er noe jeg kommer til å være glad for når vi først kommer frem og jeg endelig kan møte alle sammen etter så lang tid.
Når utsikten er så vakkert har man ikke mye å klage på. Slikt landlig landskap gjør meg veldig avslappet og rolig. Så da kanskje magen holder seg rolig også. Man kan jo håpe. Uansett prøver jeg å overse angsten og fokusere på det positive. For denne dagen har jeg ventet lenge på. En dag der man kan samles og kose seg sammen med familien. Vi har jo ikke hatt mulighet til å gjøre dette før på grunn av mangel på bil. Så i dag er det en ekstra fin dag.
Hva skal du gjøre i dag?
Følg meg her:
Facebook(bloggen) Instagram Youtube
