Dagen min begynte egentlig ganske bra etter at jeg hadde fått sovet litt ekstra. Jeg følte meg faktisk ganske opplagt og begynte derfor å brette sammen klærne som hang på tørkestativet. Jeg fikk også lagd en utrolig god middag til meg og samboeren min. Det var så godt med kyllingfilet igjen. Også er det noe med den følelsen man får når man spiser sunnere og kroppen smiler. I dag valgte jeg å ha salat og pestopasta ved siden av. Jeg har fått helt dilla på pesto i pastaen. Det er helt vilt. Før så kunne jeg spise det 1 dag og så hadde jeg fått nok på en lang stund fremover. Nå vil jeg ha det en gang i uka. Jeg har rett og slett bare forelsket meg i pestosmaken. Det er jo for så vidt bare positivt.

Sånn så da middagstallerkenen ut i dag. Kyllingen hadde verken krydder eller noe annet på seg. Det var egentlig bare fordi jeg allerede følte at energinivået hadde blitt ganske lavt og ikke orker å dille med noe. Men når man har pesto ved siden av så er det egentlig mer enn nok smak. Det erjo mye på tallerkenen som gir veldig mye smak. Pestoen er jo den ene, men i salaten er det både rødløk og paprika. Det syns jeg er 2 grønnsaker som passer veldig godt til kyllingfilet. Jeg har jo også paprikakrydder som jeg ofte har brukt til kyllingfilet hvis jeg først skal gi den litt smak. Eller så har det jo gått i øst. Grunnen til at jeg ikke tok på ost er fordi vi spiser alt for mye ost i dette huset. Det er pizza, taco, lasagne, pizzabriks osv. Lista er lang. Ost er jo noe man kan bruke til ganske mye forskjellig, men hvis vi skal bli sunnere så er det ost vi må kunne ned på først og fremst (og fastfood).

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Men så var det resten av denne dagen da. For den stopper jo ikke på middagen. Jeg satt meg godt til rette for å se på bloggerne etter å ha satt på en vask. Og når vi vasker tøy i maskinen så må den slangen som tømmer ut vannet, ned i toalettet. Så plutselig hører jeg at vannet som kommer ut av det røret lager en annen lyd enn den skal. Da bare detter jeg ned i kjelleren for jeg vet så godt hva som har skjedd. Jeg går ut på badet og legger røret på plass og må jo da tørke opp alt vannet som har blitt spylt ut på gulvet. Og da kommer sammenbruddet. Jeg er så sliten at jeg nesten ikke klarer å stå oppreist. Når jeg endelig har blitt ferdig på badet så setter jeg meg ned stolen og tårene bare renner nedover kinnet. Det er tårer som kommer ganske ofte når jeg er sliten. For det som er med å leve med disse følelsene som kjennes ut som ligger utenpå huden er at når jeg blir litt lei meg eller frustrert så sier kroppen at det er verdens undergang. 10 minutter etter å ha sittet å grini så føler jeg meg utrolig teit som føler det sånn, men det er lite jeg får gjort med det. Jeg klarer rett og slett ikke styre mine egne følelser.

Og hva skjer når Cathrine har hatt sammenbrudd? Jo, da blir det å legge seg rett ut fordi jeg er for sliten til noe som helst. Som regel sovner jeg etter 5 minutter, men vi får se. Det var hvertfall veldig godt å bare slå av lyset og tven så det ble litt mørkt her. Så får vi se hva som skjer resten av kvelden og natta.

Men hele grunnen til at jeg får disse sammenbruddet er jo kun fordi jeg er så sliten. Hjernen går jo 24/7 uten at den får noe pause. Det er jo først og fremst dette med husarbeid som jeg ikke får unna, så er det psykologen, samboeren som ligger syk og som jeg syns synd på  familien min og venner jeg ikke får se. Ja, det er mye. Jeg går jo å tenke på alt mulig. I tillegg har jeg jo små klipp fra begravelsen til Jennie som spilles av hver dag inni hodet. Det tapper meg jo veldig for energi. Assa jeg kunne aldri sittet og solt meg f.eks. Jeg må ha noe å gjøre så jeg ikke blir skikkelig lei meg. Enten det er TV eller husarbeid så må det være noe. Etter at hun ikke orket å leve mer så har livet vært tungt fordi jeg hele tiden tenker på denne fantastiske jenta som ikke skulle få vokse opp og leve ut alle sine drømmer. Når man har disse tankene inni hodet så er det vanskelig å finne energi og det ender jo da som det gjorde i dag. Og da fordi det var litt vann utover gulvet. Jeg håper bare det blir bedre en dag og at det ikke gjør så vondt lengre. Frem til da får man bare puste med magen og gjøre så godt man kan hver dag.