1 uke går egentlig ganske fort. Nå er det ny samtale med psykologen allerede i morgen. Jeg skjønner ikke hvor den tiden har blitt av, men det får bare være et mysterium. Energien i dag er ganske lav og jeg har egentlig bare lyst til å sove hele tiden, men det går jo ikke. Vis jeg skal klare å få litt søvn i natt før dem ringer fra DPS i morgen så kan jeg faktisk ikke sove mer nå. Jeg har nok ganske lite energi i dag fordi jeg går med en stor klump i magen. Dette er absolutt ikke noe jeg er komfortabel med så da blir det jo sånn. Allikevel må det gjøres. Jeg har sagt til meg selv at dette skal jeg klare for det vil bli bedre etterhvert. Samtidig får jeg jobbet med denne skrekken og det er jo egentlig bare bra selvom jeg har mest lyst til å kaste opp. Jeg tenker egentlig mest på at vis jeg ikke går dette nå så må jeg begynne alt helt på nytt igjen og det har jeg ingen planer om vis det hadde gått til det punktet at jeg hadde gitt meg når jeg har kommet så langt så ville jeg følt at jeg hadde sviktet meg selv. Det er absolutt ikke en følelse jeg har lyst til å ha. Når det har skjedd tidligere så har jeg sittet helt knust og tårene har trillet nedover kinnet. Da er det bedre å føle på telefonangsten og få samtalen overstått. Jeg ville uansett vært livredd på en vanlig samtale, hvertfall på venterommet. Hva er egentlig forskjellen? Vel, jeg slipper utgifter til bussen.
Siden jeg har såpass lite energi i dag så blir det å se på bloggerne. Jeg har vel kommet på sesong 6, snart 7. Det er et par av de siste sesongene jeg ikke har sett som jeg gleder meg veldig til. Det er jo veldig lenge siden jeg har sett noe av det og det var gøy å gå igjennom gamle episoder som jeg ikke husker før nå. Det er jo en del folk som jeg hadde glemt helt og det er veldig gøy å se de igjen. Det er jo ikke alle som er veldig kjent, hvertfall ikke i mine øyne.
Jeg er en sånn person som gjerne ser serier jeg liker igjen og igjen. Og vis dere har fulgt med på bloggen så vet dere at jeg fikk the big bang theory samlepakke av min kjære samboer. Grunnen til at jeg ikke har begynt på den er fordi jeg vil ha den til dager jeg sitter hjemme alene og han er på jobb/møte. Da kan det fort bli ganske ensomt og hva er veldig bedre enn favorittserien sin?
Men akkurat nå får jeg møte meg med det nest beste og det er serier på TV2 Sumo. Det er jo ikke noe å se på hverken på Netflix eller på Viaplay så jeg holdt jo å gå på veggen før samboeren min ordnet TV2 Sumo til meg så snill som han er. Nå har jeg faktisk ikke kjedet meg eller blitt sprø av å måtte sitte inne. Det er jo så klart trist å ikke kunne dra akkurat hvor man vil, men sånn er det da. Det er ikke mye man får gjort med det. Samboeren min er fortsatt syk så jeg holder meg inne sammen med han.
Eller så går nå dagene ganske greit. Vi har det ikke så ille selvom det blir veldig mye innenfor disse fire veggene. Det blir å gå i posten eller ut med søpla og ellers holder man seg egentlig inne. Jeg tørr jo uansett ikke å reke rundt i nabolaget alene og han hadde jo ikke orket en gåtur uansett. Så da er det faktisk bare å smøre seg med tålmodighet, nyte utsikten fra vinduet som forresten er helt nydelig på en solskinnsdag, distrahere seg selv og vente til alt dette er over. Det vil nok ta tid, men jeg skal love dere at når denne tiden er over så skal jeg nyte hvert eneste sekund og jeg skal prøve å komme meg ut mye mer enn jeg har før. Det skal bli helt magisk. Også har man noe å se frem til.