Så la meg forklare overskriften for dere for nå skjønner dere nok veldig lite. Jeg stod nemlig og skulle bake da jeg fikk veldig kjipe nyheter fra venninna mi. Det skal jeg ikke gå innpå, men det gav meg vondt i magen for å si det sånn. Etter å ha snakket litt med venninna mi så skulle jeg prøve å gå tilbake til bakingen. Jeg målte opp hvetemel og skulle sette det tilbake i skapet, men så stod bakepulver og vaniljesukker i veien. Dette hadde jo vanligvis ikke vært noe problem, men når jeg stod med boksen med hvetemel i hånden og skulle flytte de små boksene med bakepulver og vaniljesukker så kjenner jeg at hånden min svikter. Så hvetemelet tipper ut av hånden min så jeg slipper de små boksene og prøver å fange boksen med hvetemel. Først gikk det ganske greit, men så sklei den ut av fingrene mine og landet ned på gulvet. Ja, jeg fikk hvetemel utover hele gulvet som dere kan se på bildet under her.
Da hadde jeg mest lyst til å grine, men jeg klarte å ta meg sammen og min fantastiske samboer tok frem støvsugeren og fikk det opp. Jeg kan ikke tro at jeg klarte å miste en hel boks med mel utover gulvet. Ja, ikke bare utover gulvet da. Jeg ser jo ut som en snømann selv også. Og jeg som nettopp har dusjet og tatt på nye klær.
Jaja, sånt kan skje. Bake skal jeg uansett. Jeg er bare 1kg (hvertfall) hvetemel fattigere. En dag kommer jeg nok til å le av dette, men akkurat nå vil jeg heller grine. Lurer på om hodet mitt bare Skal vi lage en mel-engel? Og uten å høre hva jeg hadde å si om det så bare kaster vi mel utover gulvet. Noe merkelig skjedde hvertfall i det øyeblikket alt gikk rett til *biiip*.
Så nå skal jeg ta en lang pause på sofaen slik at kroppen min kan få roet seg litt ned. Forhåpentligvis går ikke noe mer galt i dag.
Over til noe litt hyggeligere enn mel utover kjøkkengulvet. Litt tidligere i dag så gikk jeg ut for å få meg litt frisk luft. Jeg følte at jeg holdt på å gå på veggen så jeg tenkte det kunne være lurt å bare lufte hodet litt. Når jeg stod utenfor leiligheten så kom huseieren ut av garasjen. Han hadde begynt å knuse isen som hadde lagt seg ved trappen opp til deres inngang. Så vi stod og snakket en liten stund før han måtte tilbake til ishakking. Jeg fikk høre historier fra han var liten og hvordan det så ut her før dem begynte å bygge huser. Det var så utrolig koselig. Han er veldig hyggelig, begge to er det. Jeg har jo snakket litt med kona også. Nå er ikke jeg så lett å prate med fordi jeg har denne angsten som stopper meg, men å høre på slike historier fra før i tiden er noe av det mest spennende jeg vet om. Jeg kunne sikkert stått og hørt på i flere timer. Så det var veldig koselig å høre litt fra da han var ung. Ja, det får meg faktisk til å smile. Jeg er allerede i bedre humør bare av å fortelle dere om det. Så ja, mer av det hadde vært veldig koselig.
Følg bloggen på facebook HER for mer fra denne kløna.