Siden jeg ikke har ork til noe og kroppen min ikke stopper å verke, så har jeg satt på Harry Potter og de vise stein. Samboeren min har tatt turen til Sandvika for å ordne med no greier der. Så her ligger jeg da og slapper av. Alltid koselig med litt magi på tv når man har vondt i kroppen. Jeg kan se på Harry Potter opp igjen og opp igjen. Det er så fine filmer. Jeg syns hvertfall det.
Jeg leste faktisk noe på facebook at en person hadde fått beskjed om å distrahere seg med tv. Litt feil når man sliter med depresjon slik som denne personen, men har man smerter i kroppen så er jo det faktisk litt greit så lenge man ikke blir liggende og blir depremert av det. Alt med måte. Problemet med å bruke noe for å distrahere seg fra depresjon er at problemene bare blir større. Derfor velger jeg å se problemene mine rett inn i øynene. Bare da kan man bli kvitt depresjon.
Som jeg har fortalt før så finnes det ikke noen snarveier for å bli frisk fra verken depresjon eller angst. Det krever hardt arbeid og mye mot, men det er ikke umulig. Så hvordan klarer jeg egentlig å balansere dette med fibromyalgi og psykisk lidelse? Vel, jeg klarer ikke. Jeg gjør så godt jeg kan, men det er jo ikke sånn at jeg har lært alt om fibromyalgi og hvordan jeg skal leve med det osv. Kun legen som har sagt at jeg har det og det er det. En dag må jeg vel igjennom masse greier for å klare og håndtere alt dette bedre, men akkurat nå er det psyken som har vært i fokus. Ikke lett å være menneske når problemene er så forskjellig.
Psykologen sier jo jeg skal ut og pushe meg selv så mye som mulig, men så klusser jo fibromyalgien med det opplegget. Heldigvis har psykologen forståelse for det og egentlig veldig fornøyd med hva jeg har gjort hittil. Vi får se hva hun sier til fredag. Da skal jeg tilbake dit etter at hun har hatt ferie.
