Jeg bråvåkner av at det ringer på. Først skjønner jeg ingenting og så går det opp et lys for meg at jeg hadde bestilt p-pillene mine levert på døra. Når jeg får denne pakken inn så er jo esken 20cm bred og 15cm høyt. Og for dere som bruker p-piller etter har sett pakningen så vet dere jo hvor liten den egentlig er. Så jeg ble jo litt sjokka av størrelsen på esken de har brukt her. Litt unødvendig emballasje kanskje.
Men nå er det jo alt for tidlig for meg å stå opp så jeg tenkte jo at jeg skulle legge meg ned på denne madrassen jeg har i stua og sove litt til. Plutselig så bryter det uværet løs og smeller med vinduet som står litt åpent. Jeg trodde seriøst jeg skulle dø av hjerteinfarkt. Ja, nå er jeg våken! Men allikevel kan jeg ikke stå opp nå fordi jeg har ikke noe energi. Jeg har faktisk sovet alt for lite. Så da blir jeg hvertfall i senga og slapper av litt. Om jeg får sove mer etter å blitt skremt av vinden, vet jeg faktisk ikke.
Over her kan dere se utsikten fra ene vinduet vårt i stua. Som regel er det det til så det er ikke så mye vi ser av det, men det hender jeg tar en liten titt ut. Problemet er bare det at vis vi ikke dekker til vinduene så glor dem inn de som eier huset og de som kommer på besøk. Det syns vi ikke er så veldig hyggelig så da må vi dekke til for den fine utsikten. Det er jo egentlig ganske kjipt når vi har så fin utsikt. Særlig nå når vi bare er inne så skulle jeg gjerne hatt noe å se på der ute. Desverre orker jeg ikke nysgjerrige mennesker som går forbi. Litt privatliv er vist for mye å be om.
Men jeg trives jo veldig godt her da. Vi har det veldig fint sammen og som regel er det ganske stille og rolig. Det er jo mye turmuligheter enten om vi vil gå i skogen eller i nabolaget. Jeg kunne godt tenkt meg å bodd rundt her, men det er ganske drøye priser så det blir nok ikke noe av den drømmen. Men det finnes jo andre plasser som er fine så vi finner nok et sted i fremtiden.
Akkurat nå er det viktigste å fokusere på psykolog, nav og den biten som hjelper meg til å komme ut i noe i fremtiden. Det er jo egentlig mitt største ønske. Jeg vil bli frisk og jeg vil tjene mine egne penger. Problemet er bare det at jeg vet ikke hvilken jobb jeg kunne klart å holde ut i både psykisk og fysisk for jeg sliter jo med begge deler. Så da er det jo ikke mange alternativer der ute. Jeg håper jo med hjelp fra NAV så vil vi finne noe. De vil jo da at jeg skal tilbake på skolebenken så vi får se da. Det er jaggu ikke en lett oppgave. Jeg har jo nå jobba både som konditor på industri, men også i butikk, jeg har jobbet som kokk, jobbet på café, jeg har jobbet på SFO og på Nille. Nei, tiden går vise. Akkurat nå orker jeg ikke tenke på det. Nå er jeg så trøtt og det er ikke full storm ute så da skal jeg prøve å sove litt til.
