Selvom vi egentlig ikke hadde ork til å ta en tur i dag så ble det en liten tur allikevel. På en så tung og vanskelig dag som i dag så er det ekstra viktig å komme seg litt ut. Det ble bare en liten rundtur, men det hjalp veldig å få de minuttene ute sammen med min kjære samboer. Jeg blir i så godt humør av å være på tur sammen med han. Det løftet humøret mitt helt til toppen. Jeg setter så utrolig stor pris på disse turene vi har hatt nå etter å bare ha sittet hjemme. Man blir i godt humør av å være ute i frisk luft og nå er det så utrolig deilig vær ute. Jeg trenger faktisk ikke ha på jakke lengre og det er den beste følelsen. Jeg hater å måtte kle på meg en stor jakke for ikke å fryse. Jeg er ikke noe glad i kulda generelt jeg da. Så når jeg så årets første hestehov i dag så ble jeg utrolig glad. Det er faktisk vår.

Det var så morsomt for først så jeg at jeg ikke skulle ta flere bilder og så ser jeg hestehoven på bildet til høyre. Så sier jeg at nå er jeg fornøyd, men da finner jeg jo en hestehov som er åpen så jeg måtte jo ta bilde av den også. Jeg tror egentlig samboeren min bare syns det var gøy. Det ble hvertfall en veldig fin tur og jeg hadde det veldig fint sammen med samboeren min og knipset jo noen flere bilder som dere kan se under her.

Jeg er nok litt over gjennomsnittet glad i å ta bilder. Om jeg er så flink får være opp til dere å bestemme. Men jeg gjør det egentlig bare fordi jeg syns det er gøy og det gir meg glede. Jeg tror at vis jeg skulle gått tur alene og ikke hadde hatt muligheten til å ta bilder av ting så hadde det nok ikke vært like gøy. Da hadde jeg nok gått og irritert meg over at jeg ikke kunne tatt bilde av det fordi jeg ser ting som kan bli fine på bilder. Jeg ser alle de små detaljene som f.eks ei kongle eller mose. Det er jo så mye fint man kan zoome inn på og få frem detaljene da. Så det å kunne fotografere på en liten gåtur betyr ganske mye mer for meg enn hva mange kanskje tror. Det er det som gir meg energi og ro.

Desverre endte jeg opp med en skikkelig hodepine. Jeg håper at den ville gå bort, men den ble bare verre og verre. Så nå tenker jeg at jeg lukker øynene og prøver å slappe av. Enten får jeg sove eller så gjør jeg det ikke. Enkelt og greit. Men nå har jeg fått blogget om vår lille tur og dere har fått sett noen bilder. Så nå er jeg egentlig fornøyd. Nå kan jeg slappe av.